Det er trolig nok kapital i Norge.
Så langt i år er 60 selskaper tatt opp til handel på Euronext Growth og hovedlisten til Oslo Børs. I 2020 var tallet 54. Selskapene fikk hentet de pengene de ville, i mange tilfeller basert på spenstige løfter om vekst.
Nå er spørsmålet om det er nok folk i Norge.
Bloomberg kunne denne uken fortelle om en undersøkelse som omfatter 45.000 arbeidsgivere i 15 land. 69 prosent av disse rapporterer om problemer med å fylle stillinger. Det er det høyeste på 15 år.
Det er ikke bedre eller enklere i Norge. Alle skal drive med digitalisering. Samtidig.
– Det er spinnvilt. Jeg har jobbet med dette markedet i 15 år og har aldri sett maken, sier Thomas Schibbye, daglig leder i Glasspaper Recruitment.
Selskapet er en del av et større konsern, Glasspaper Group. Det består blant annet av to programvarehus, tre konsulentselskaper, en IT-kursleverandør, et bemanningsbyrå og et rekrutteringsselskap.
Schibbye er business development manager i Glasspaper Group og daglig leder for rekrutteringsselskapet.
– Det var bra trøkk i markedet før corona. Under pandemien kom det en skikkelig bråstopp. Mange satte rekrutteringen på hold i 2020. Det har skapt et gap som vi nå skal prøve å tette.
Noen få var smarte og fortsatte rekrutteringen. Det kan de være glade for i dag, mener Schibbye, som påpeker at vi nå har tilstander som vi aldri har sett før.
– Alle fisker i den samme dammen. Det er en ren stollek, men det er alt for mange stoler.
Det er særlig kritisk innen systemutvikling, arkitektur, IT-sikkerhet, skyløsninger, CRM og ERP.
– Spenstige vekstplaner er lansert fra 114 nye selskaper på Euronext Growth og hovedlisten til Oslo Børs. Kan du skaffe dem IT-folk?
– Dersom de ambisjonene innebærer ansettelse av IT-kompetanse så bør det utgjøre den største risikoen for investorer. Det er ikke nok folk til å dekke behovet i dag, ikke i nærheten, sier han.
Før var verden enklere. Det var IT-selskaper og konsulenthus som fisket i dammen. Nå har nærmest et samlet næringsliv funnet frem fiskeutstyret.
– Nesten alle skal drive med digitalisering. For eksempel er bank- og forsikringsselskaper blitt IT-selskaper. Offentlige etater bygger i større grad opp egne IT-miljøer. Den bransjen vi i Glasspaper hører lite fra er olje- og offshore, men det kan være tilfeldig.
– Helt crazy
Mange selskaper må nå ta jobben med å få folk til Norge. Adm. direktør Anne Gretland i Fotoware har hentet teknologihoder fra Tyskland, Argentina, England og USA. Det har skjedd ved at de er blitt rekruttert fra hjemlandet, og etter en prosess med Fotoware valgt å flytte til Norge.
– Vi har hjulpet dem med å finne leilighet og finne seg til rette i Norge. Vi har gode velferdsordninger, man bor godt. De som flytter hit er happy.
Fotoware er et norsk programvareselskap som leverer mediebankløsninger globalt (Digital Asset Management). I fjor sommer ble selskapet en del av porteføljen til Viking Venture.
På noen få år har det gått fra 25 til 70 ansatte.
Det har skjedd samtidig som konkurrenter stadig har forsøkt å rappe ansatte.
– Det er for få mennesker med tech-kompetanse i Norge, og det utdannes ikke nok. Det vi opplever nå er en rekrutteringskrise. Akkurat nå er det helt crazy. Mine ansatte blir kontaktet hele tiden av større selskaper, både innen IT og andre bransjer. Jeg hører det samme fra ledere i andre små og mellomstore IT selskaper. Flinke IT-folk blir gående på en runddans, der selskapene rapper ansatte av hverandre. Hvis vi ikke får tilført nytt blod ender ikke dette bra, sier Gretland.
Det er ingen hemmelighet at noen store vekstselskaper står for mye av fiskingen.
– Store norske aktører, med høy vekst og som er desperate etter folk, støvsuger markedet. De vil ha folk fra Norge, har ofte finansielle muskler og er villig til å overby alle på lønn. Det er ikke bærekraftig i det lange løp at små- og mellomstore selskaper skal ta jobben med å rekruttere kvalifisert IT-kompetanse fra utlandet, mens de store bare skal forsyne seg av disse etter at de er etablerte her, sier Gretland.
– Det vi alle ønsker oss er flere dyktige IT-utdannede mennesker, og vi må alle bidra til at det skjer både gjennom å påvirke unge til å ta utdanning innen teknologifag og bidra til omstilling/etterutdanning for de som allerede er i arbeidslivet, sier hun.
Piler peker oppover
Undersøkelsen som Bloomberg rapporterte om kommer fra ManpowerGroup og har også en norsk avlegger, kalt arbeidsmarkedsbarometeret. Her peker de fleste pilene oppover. 30 prosent av arbeidsgiverne i Norge forventer å ansette flere i neste kvartal. Bare 15 prosent skal bemanne ned. Differansen på pluss 11 prosent (sesongjustert), kalt netto bemanningsutsikter, er den høyeste siden starten av pandemien. Samtidig svarer 63 prosent av arbeidsgiverne at de forventer å være tilbake på samme eller høyere bemanningsnivå som før krisen innen utgangen av januar 2022.
Arbeidsmarkedsbarometeret er i pluss for seks av syv bransjekategorier i undersøkelsen. Finansbransjen ser ut til å bli jobbvinneren, med netto bemanningsutsikter på pluss 25 prosent.
Alle må bidra
Det skjer heldigvis ting som kan være med å avhjelpe problemet. Thomas Schibbye nevner NAV som nå tilbyr kurs som fører til spisset kompetanse og etterspurt kompetanse for de med høyere IT-utdannelse som har slitt noe med å komme i jobb, samt at flere, spesielt store arbeidsgivere gjennomfører betydningsfulle «reskilling» programmer for interne ansatte. Schibbye nevner andre programmer som handler om å skape nye talenter og tilføre spisskompetanse som Microsoft University, Experis Academy og Academic Work Academy. Alle disse tar inn folk i den ene enden og sender dem ut med høyere kvalifikasjoner i den andre enden.
Schibbye deler markedet inn i tre. Øverst i hierarkiet står norsktalende seniorer. De er mest etterspurt. Det andre er folk som bor i Norge og er nyutdannede eller som ikke snakker norsk. Det tredje er kandidater som har kvalifikasjoner, men som bor utenfor Norge.
– Selskaper som kun vil ha norsktalende seniorer tilfører ingenting til markedet. De lever av å la andre ta investeringen. Kan man ansette nyutdannede eller kandidater som ikke snakker norsk er det flere å velge i, sier han.
Men de aktørene som virkelig er med å løse problemet er de som bidrar i den siste kategorien.
– Selskaper som er villige til å ta på seg jobben med å hjelpe folk å flytte til Norge. De hjelper jo faktisk det norske arbeidsmarkedet.
– Vil IT-bransjen bidra til økt innvandring?
– Det håper jeg den gjør. Det er nødvendig for det norske markedet.
Men det er slutt på de tider da det var enkelt å hente ti utviklere fra Øst-Europa.
– Vi har mye kontakt med de som har virksomheter i flere land. Problemet vi snakker om er globalt. Det er ikke lengre slik at du bare kan smelle opp et kontor i Polen og få masse rimelige utviklere. Det er tøff konkurranse også om IT-spesialistene i Polen. Jeg snakket nylig med en kunde i Ungarn. De slet med å få folk også der.
Lønnsnivået i andre land har økt. Lønningene i Norge er litt høyere, men:
– Tar du i betraktning skattenivå og levekostnader får ikke en ansatt nødvendigvis noe særlig høyere levestandard av å flytte til Norge, selvsagt noe avhengig av landet vedkommende kommer fra.
En annen utfordring er at norske ledere har lett for å tenke at folk fra andre land skal være billige. Man tenker at en utvikler fra Bulgaria skal ha lavere lønn enn en utvikler fra Norge når de flytter hit.
– Har du den innstillingen får du neppe rekruttert flere. Eller, du greier å rekruttere, men risikerer å miste dem igjen når de har orientert seg i Norge, påpeker Schibbye.
En annen temperaturmåler er å finne i Schibbyes egen rekker.
– Det er heller ikke nok IT-rekrutterere. Vi må dessverre takke nei til en del oppdrag fordi vi ikke har nok kapasitet til å løse alle behovene vi får inn.
Gnir seg i hendene
Analytiker Christoffer Wang Bjørnsen i DNB Markets dekker de store IT-selskapene på Oslo Børs. Han er ikke bekymret over høy etterspørsel.
– Ja, det er vanskelig å få tak i folk. Men det er drevet av høy etterspørsel, og dette vil på sikt gjøre at prisene går opp. Da kan selskapene ta høyere priser ut mot sluttkundene.
– Det stemmer at det er litt crazy tilstander akkurat nå, men så lenge problemet er høyt trykk, går sånne ting seg til over tid. Se på halvlederproblematikken. Det er en krise, men den løser seg over tid.
I NHOs ferskeste medlemsundersøkelse er kvalifisert arbeidskraft et tema. 2.700 NHO-bedrifter har rangert hvilke rammebetingelser det er viktigst å prioritere i kommende stortingsperiode. På førsteplass kommer bedriftenes behov for å sikre seg kvalifisert arbeidskraft. Ni av ti bedrifter peker på kompetanse som viktig eller svært viktig.
Tidligere i år publiserte Samfunnsøkonomisk Analyse en rapport som så på Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover. Forskerne fant følgende:
Går mot passive kandidater
En annen som jakter på folk med IKT-kompetanse er Maria Molvær Nesseth, som er senior rekrutteringsrådgiver hos Cruit.
– Vi har et stort kompetansevakuum. Konkurransen om de som er der er veldig høy. Det blir som et puslespill som aldri går opp. Det er ikke nok brikker.
Hun forteller at markedet skriker etter folk.
– Det er ikke til å komme bort fra at de som har gode kvalifikasjoner sitter bra i det nå – og at lønnsjaget er veldig tilstedeværende.
Det er flere utviklingstrekk som utspiller seg samtidig.
– Vi har et startup-miljø i Oslo som vokser ekstremt raskt. Nesten alle jobber med ideer som er avhengig av digital nyutvikling på et eller annet nivå. Så ser vi en utvikling der mange organisasjoner ønsker å ta tilbake IT-prosesser som de tidligere hadde satt bort. Både private og offentlige organisasjoner kjemper om de samme hodene.
Det hjelper heller ikke at det utdannes for få kandidater.
– Du skal ikke så langt tilbake før IT-utdannelse ble sett på som en litt forbigående greie. Det var først i 2012 at vi fikk en skikkelig vekst i antall studenter som søkte seg til IT-fag.
Et av triksene i boken til en headhunter, kan Molvær Nesseth avsløre, er å tilnærme seg passive kandidater.
– Altså de som ikke er aktive jobbsøkere, men som har de riktige kvalifikasjonene. Dette krever mer tid. Man må tilnærme seg dem på en profesjonell måte. Det har vært historier om kandidater som har måttet skjerme seg fordi pågangen fra rekrutterere har vært så stor.
Et annet triks der ute er finnerlønn, eller tipsbonus. Ifølge Molvær Nesseth er det mange konsulentselskaper som bruker dette.
– Flinke folk kjenner ofte flinke folk. Hvis du kommer med et tips som fører til at en person blir ansatt får du gjerne en bonus.
– Er det noen vei ut av dette?
– Jeg håper jo at dette kan løse seg noe over tid. Kanskje ved at vi får flere folk gjennom utdanningssystemet, gjennom innvandring og gjennom at vi blir bedre til å inkludere helheten av kandidatmarkedet. Og på sikt kan vi jo håpe at digitaliseringen fører til at vi faktisk ikke trenger så mange ansatte innen IKT. Men det siste er kanskje ønsketenkning.
