Etter Feds rentemøte i september, er det meste av tvil borte: De massive kjøpene av verdipapirer vil bli nedtrappet fra november. Det har lenge vært klart at dette nærmer seg, selv om det nøyaktige tidspunktet for «tapering» har vært litt usikkert.
Denne ukens amerikanske arbeidsmarkedsrapport for september kan være den endelige bekreftelsen på nedtrapping, tror sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets:
«Powell har uttalt at han bare trenger å se en arbeidsmarkedsrapport som er “god nok”, for at Fed kan starte nedtrappingen av verdipapirkjøpene i november», skriver Hov i sin morgenrapport.
I praksis holder det om sysselsettingsveksten denne uken matcher konsensusforventningene, tror Hov.
Men selv om dette har vært forventet lenge, er aksjemarkedene slett ikke forberedt, mener Matt King, Citis globale markedsstrateg. Han tror at markedene ikke fullt ut har priset inn den forestående nedtrappingen.
Strammer til
I en fersk analyse peker King på hvordan sentralbankene i årtier har ignorert kredittens betydning for aksjemarkedene, noe som utelukkende har vært mulig på grunn av den lave inflasjonen.
«Nå tvinger inflasjonen dem til å stramme inn på sin QE, akkurat i det privat kredittvekst og økonomisk vekst kjøles ned uansett», skriver han.
Til nå har det knapt gitt utslag i aksjemarkedene, men tanken om at nedtrappingen er fullt priset inn er helt feil, ifølge King.
Uakseptabel ulikhet
I årene etter finanskrisen har aksjekursene steget mer enn både BNP-veksten og inntjeningsveksten skulle tilsi. Årsaken har vært kredittveksten, både i privat sektor og totalt. Og fordi inflasjonen har vært så lav, har sentralbankene kunnet ignorere den sterke kursveksten i aksjemarkedene.
Nå melder problemene seg, blant annet i form av økt ulikhet. King viser til at den sterke gjeldsveksten i privat sektor er nesten perfekt korrelert med den rikeste prosenten av befolkningen sin andel av total inntekt. I tillegg er aksjekursene, mindre overraskende, også omtrent perfekt korrelert med den rikeste prosentens andel av totale inntekter.
«Den sosiale og politiske betydningen av høyere aksjekurser har blitt for synlig til å ignoreres», mener King.
Inflasjon og overraskelser
Dessuten er inflasjonen i ferd med å melde seg og inflasjonsforventningene har begynt å stige. Det siste gjør at sentralbankene må agere, selv om de skulle mene at inflasjonen er forbigående.
Høyere inflasjon er ikke den eneste nyheten på bordet. Den såkalte overraskelsesindeksen viser at stadig flere nyheter er negative. Samtidig er revisjoner av inntjeningsestimatene i hovedsak på nedsiden.
«Uheldigvis, viser også veksten tegn til å avta», konstaterer King.
Kredittdrevet
I perioden med store QE-beløp har kapitalstrømmen til aksjemarkedene vært massiv. Ifølge King har det siste året gitt nye rekorder i ny kapital til aksjemarkedet med over 3.000 milliarder dollar i ett kvartal på det meste.
I og med at penger skapes av bankene når de yter kreditt, ser King først og fremst på hvordan utsiktene til mindre QE allerede bremser kredittveksten. Det siste året har kredittveksten vært raskt synkende, særlig i Kina, men også ellers.
Ingen alternativer?
Dette bildet bør tjene som en klar anbefaling til investorer: Hvis oppbremsingen av den høye gjeldsveksten går pent og pyntelig for seg, bør investorer velge obligasjoner, samt valuta fremfor aksjer. Dersom gjeldsveksten sprekker brått, bør investorer heller satse på gull.
I praksis blir det uansett vanskelig å finne den optimale porteføljen, for de siste 20 årene har utslagene i de fleste markeder vært tett korrelert.
«For all del; let gjerne etter alternativene, men lave realrenter har blåst opp alt», oppsummerer King.
