Tirsdag presenterer regjeringen Solberg sitt siste statsbudsjett. Ifølge flere klare hint fra avtroppende finansminister Jan Tore Sanner, vil han ta oljepengebruken i 2022 kraftig ned, trolig til rundt 3,0 prosent av Oljefondet.
Den jobben blir trolig langt lettere enn Sanner så for seg i mai, da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem. Da var de fleste prognoser om rask rekyl blitt dempet fra det opprinnelige budsjettforslaget fra i fjor høst fordi Norge hadde vært gjennom to nye smitterunder med kraftige restriksjoner underveis.
Olje, gass og jobber
Etter mai har alt gått riktig vei. Oljeprisen har sprengt alle prognoser og gassprisen er nå nesten hinsidig høy. Dessuten har arbeidsledigheten falt langt raskere enn ventet, noe som vil bety betydelige innsparinger på dagpengeposten og høyere skatteinntekter fra flere i lønnet arbeid.
Når budsjettet måles mot handlingsregelen vil imidlertid ikke alle slike gavepakker slå fullt ut. Årsaken er dels at man ser på det oljekorrigerte budsjettet, og da hjelper det ikke stort med økte olje- og gassinntekter, og dels at man ser på det strukturelle underskuddet, hvor man korrigerer for ekstra skatte- og avgiftsinntekter som skyldes rene konjunktursvingninger.
Noe bedring blir det likevel også i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, så trolig havner årets oljepengebruk under 3,7 prosent, og da skal det også mindre til for å kutte seg videre ned til 3,0 prosent i 2022.
30 milliarder ekstra
I revidert nasjonalbudsjett ble årets gjennomsnittlige oljepris anslått til 557 kroner fatet. Denne uken har prisen ligget nær 700 kroner fatet. I tillegg har gassprisene eksplodert. Prisene i det britiske markedet er firedoblet siden august. Verdien av den norske gasseksporten ligger, ifølge DN, an til å overstige verdien av all fastlandseksport, for første gang siden desember 2008.
I revidert ble statens netto kontantstrøm fra olje- og gassvirksomheten anslått til 154 milliarder kroner i år. Ikke alt av prisfesten i år slår ut i årets statsbudsjett, for selskapene betaler 2021-skatten dels i år, basert på anslag fra mai/juni, og dels i 2022.
Selv oppgir Finansdepartementet at hver tier oljeprisen øker i årsgjennomsnitt gir 4,7 milliarder kroner i økt kontantstrøm.
Et forsiktig anslag tilsier at gjennomsnittsprisen på olje i år blir 625 kroner fatet, og det er uten å ta høyde for hele gassprisøkningen.
Det vil øke statens netto kontantstrøm i år med omtrent 32 milliarder kroner. I tillegg kommer deler av årets prisøkning som bonus neste år, når oljeselskapene betaler resten av 2021-skatten.
Ledigheten stuper
I tillegg sparer staten store beløp på at arbeidsledigheten nå faller raskere enn ventet. I mai ble årets gjennomsnittlige registrert ledighet anslått til 3,5 prosent. Siden har ledigheten stupt. De siste uketallene viser en ledighet på 2,4 prosent, eller 3,0 prosent inkludert tiltaksplassene.
I 2020 ble ledigheten mer enn fordoblet fra 2,2 til 5,0 prosent. Dette ga nesten 30 milliarder kroner i økte dagpengeutgifter.
Selv med konservative anslag for i år, vil gjennomsnittsledigheten havne godt under de anslåtte 3,5 prosentene.
Hvert prosentpoeng lavere ledighet betyr omtrent 10 milliarder kroner i lavere dagpengeutgifter, så her kan Sanner hente opp mot 10 milliarder kroner, i hvert fall når også skatteinntektene fra flere sysselsatte bidrar.
Bedre for 2022
Også 2022-tallene ligger an til å bli langt bedre. Det hjelper på alle måter å gå inn i året med høyere vekst, høyere oljeinntekter og lavere ledighet. Og selv om Oljefondet har tapt 600 milliarder kroner i verdi på få uker, er fondet fortsatt drøyt 200 milliarder kroner større enn regjeringen anslo i mai.
Det alene gir 6 milliarder kroner å gå på, uten å øke oljefondsprosenten.
