NHOs konjunkturrapport viser en økonomi i sterk vekst, hvor særlig privat konsum vil øke markant i 2022. BNP og fastlands-BNP øker raskere enn i år, og arbeidsledigheten følger med ned.
Men det går ikke sterkere enn at Norges Bank, etter en ny heving i desember, trolig må avstå fra minst en av de varslede rentehevingene i 2022 og 2023, tror sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.
En-to hevinger færre
NHOs modellberegninger viser på det meste 30-40 basispunkter lavere rente gjennom deler av 2022 og 2023 enn Norges Banks rentebane.
– Helt der ute ender vi på samme nivå, men vi tror på omtrent en renteheving mindre i løpet av de første årene. I 2022-2023 ligger vi en til to kvartinger lavere, sier Dørum.
– Dette følger av modellkjøringene, men er det også det du tror Norges Bank vil gjøre?
– Ja. Vi lar modellen få virke så mye som mulig, uten mye «håndspåleggelse». Modellen baserer seg på en Taylor-rente-tilnærming, hvor vi ser hva inflasjonen og kapasitetsutnyttelsen tilsier av rente, sier Dørum.
NHOs prognoser
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
| Privat konsum | −6,9 | 4,4 | 7,8 | 2,8 |
| Offentlig konsum | 1,7 | 4,3 | 0,3 | 0,5 |
| Oljeinvesteringer | −4,1 | −2,0 | −8,0 | −10,0 |
| Fastlandsbedriftenes investeringer | −6,1 | 1,7 | 8,9 | 2,4 |
| Boliginvesteringer | −4,0 | 5,9 | 4,5 | 2,8 |
| Tradisjonell eksport | −2,2 | 6,7 | 3,5 | 2,2 |
| BNP | −0,8 | 3,4 | 4,5 | 2,3 |
| Fastlands-BNP | −2,5 | 3,8 | 3,4 | 2,0 |
| Sysselsetting | −1,3 | 0,4 | 2,0 | 1,6 |
| Registrert ledighet og tiltak | 5,4 | 3,7 | 2,6 | 2,4 |
| KPI | 1,3 | 2,8 | 1,8 | 2,1 |
| Boligpriser | 0,7 | 0,4 | 1,1 | 1,5 |
Prosent, prosentvis vekst. Kilde: NHO |
– Jeg hører hva Norges Bank sier, og ser hva som er priset inn i markedet, men vi ender med et svakere makrobilde, og da er det ikke ulogisk at også renten blir lavere.
For lite arbeidskraft?
Både NHOs egen medlemsundersøkelse og Norges Banks regionale nettverk viser at en høy og økende andel av bedriftene mangler folk, har sprengt kapasitet og/eller sliter med tilgangen på råvarer.
– Vi er vitne til en ketchup-effekt. SSBs månedstall viser et ekstremt friskt oppsving, og det er vi ikke alene om.
Dørum viser til at pandemien har ført flere varig ut av arbeidsmarkedet eller over på skolebenken.
– Og det er fortsatt restriksjoner på innreise. Selv om det var arbeidskraft der ute, ville det ta tid å finne og ansette den rette. Derfor har vi hypervekst, også på sysselsettingssiden, hvor alle skal ha folk samtidig.
Åpning av grensene vil hjelpe, og over tid vil også folk flytte på seg innen arbeidsmarkedet.
– Men vi har høyst sannsynlig også strukturelle endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Vi vil trenge relativt færre flygere og IT-folk en stund, og derfor trengs omskolering og utdanning.
– Kan dempe oppsvinget
NHOs undersøkelser viser at bedrifter som har sprengt kapasitet vurderer å øke prisene mer enn den generelle inflasjonen, og også dette vil dempe etterspørselen.
Samtidig som et høyt antall stillinger står ledige og nær halvparten av bedriftene oppgir til Norges Bank at de møter ulike kapasitetsbegrensninger, peker Dørum på arbeidskraftreserven som ligger i de delvis ledige og permitterte. Dessuten tror han at Norge er et attraktivt land for arbeidsinnvandrere.
– NHO tegner ikke et bilde der det går på stumpene ved at bedriftene ikke får arbeidskraften de trenger?
– Det er et stort internasjonalt slakk, men det er forbigående. Samtidig er det en risiko for at mangel på arbeidskraft og andre innsatsfaktorer vil gi et svakere oppsving enn vi ser for oss.
Kostbare budsjettforhandlinger?
NHO tror at statsbudsjettet for 2022 vil bli langt mer normalt enn for 2020 og 2021, med fjerning av siste rest av coronatiltak og lavere offentlige investeringer. Dermed vil budsjettet isolert sett virke kontraktivt.
– Tror du at en mindretallsregjering, som vi nå trolig får, vil bety et mindre kontraktivt statsbudsjett for 2022 når Stortinget er ferdig med sin behandling?
– Det er vanskelig å tro at SV vil be om et mer kontraktivt budsjett, men trolig heller ikke et mindre kontraktivt budsjett. Det kan likevel bli nødvendig for å få forslagene til å gå opp, sier Dørum.
– Hvis man sannsynlighetsvekter de ulike utfallene, altså et mer kontraktivt budsjett, et uendret budsjett eller et mer ekspansivt budsjett, så blir nok nettoen et mer ekspansivt budsjett.
