Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank venter at ledigheten snart er tilbake på normale nivåer igjen, og at flere bedrifter vil slite med mangel på arbeidskraft og/eller sprengt kapasitet.
Jullum tror fastlands-BNP øker med 3,8 prosent i år og så 4,0 prosent neste år. Arbeidsledigheten vil falle under 2,5 prosent i år, og så videre til nær 2,0 prosent neste år. Jullum anslår neste års lønnsvekst til 3,2 prosent, men med klar risiko for langt høyere tall.
Boligprisveksten har allerede flatet ut, og i 2021 går det mot 9 prosent vekst, før 2022 viser bare like over 2 prosent, tror Jullum.
Alle har pressproblemer
Jullum regner med at årets andre renteheving kommer i desember, før Norges Bank hever renten minst tre ganger i 2022 på grunn av de økte pressproblemene.
– Pressproblemene er mye av de samme som vi ser i øvrige Europa. Både Sverige og gjennomsnittet av EU går mot strammere arbeidsmarkeder, høyere inflasjon og økte pressproblemer, sier Jullum.
– Likevel er Norges Bank alene om å varsle fem rentehevinger fra og med september i år og ut 2022. Hverken Riksbanken eller ESB har planer om rentehevinger i denne perioden, sier Jullum.
– Denne forskjellen er jo interessant, sier han tørt.
Helt ulik lønnsvekst
– Forskjellen ligger dels i arbeidsmarkedet og dels i hvordan sentralbankene har ulik strategi og ulike mandater i forhold til finansiell ustabilitet.
Jullum viser til at Danske Bank forventer omtrent samme omslaget i ledigheten og i veksten i Norge og i Sverige, mens prognosene for lønnsveksten er helt ulike mellom de to landene.
– I Norge er det en sterk sammenheng mellom fallende ledighet og økende lønnsvekst. I Sverige har Phillips-kurven vært omtrent flat, og til tider til og med fallende.
Årsaken, ifølge Jullum, er blant annet at Sverige i større grad er pristaker på globale markeder, mens Norge er mer råvarebasert.
– Det gjør at svingninger i råvareprisene gir større lønnsevne.
Redd for lav rente
Den andre forskjellen ligger i at Norges Bank i sitt mandat har et eksplisitt ansvar for å motvirke finansiell ustabilitet.
– Derfor opplever Norges Bank i større grad enn andre sentralbanker at det har en kostnad å holde renten for lav for lenge.
Jullums prognoser for norsk økonomi er lite endret siden juni, og viser omtrent det samme bildet som bedriftene i Norges Banks regionale nettverk.
– Det nye siden juni er at usikkerheten rundt gjenåpningen er mindre, og samtidig at kapasitets- og flaskehalsproblemene for bedriftene er blitt større. Nå er det utlyst 93.000 ledige jobber. Det gir en oppsiderisiko.
Trenger utenlandsk arbeidskraft
Jullum tror ikke at alle disse ledige stillingene blir besatt når grensene for alvor gjenåpnes.
– Norge har lenge hatt en høyere andel utenlandsk arbeidskraft enn blant annet Sverige. Men alle land rundt oss mangler utenlandsk arbeidskraft. Den arbeidskraften er ikke lenger ledig. Mange har byttet jobb og bransjer, og står ikke klare til å komme tilbake til Norge.
Resultatet er at andelen bosatte i Norge som er sysselsatt allerede er høyere enn før pandemien, i noen grad fordi bedriftene har erstattet utenlandsk arbeidskraft med arbeidskraft bosatt i Norge. Samtidig mangler bedriftene likevel svært mye arbeidskraft.
– Vi tror at problemet blir mindre når grensene er gjenåpnet fullstendig, men hvis det tar tid å komme dit, så er ikke problemet lenger midlertidig.
I så fall tror Jullum at alle sentralbanker, og ikke bare Norges Bank, må heve sine renteplaner.
– Men det kommer eventuelt i tillegg til de to faktorene som gjør at Norges Bank allerede er mer aggressiv i rentesettingen, nemlig høyere lønnsvekst og større vekt på finansiell stabilitet.
