OECD frykter inflasjonen
Hvis alt går bra, passerer verden inflasjonstoppen før jul. Men hvis inflasjonen stiger videre, vil sentralbankene måtte stramme til raskere, frykter OECD.

Norges Bank hevet torsdag, fullstendig som ventet, styringsrenten fra 0 til 0,25 prosent.
Dette var varslet ved de to foregående hovedmøtene, og i juni la Norges Bank dessuten opp til å heve ved de tre neste hovedmøtene, slik at styringsrenten blir 1,00 prosent neste sommer. Deretter skulle renten gradvis opp, slik at den nådde minst 1,50 prosent høsten 2024.
Ved dette møtet ble imidlertid også den planen endret. Nå legger Norges Bank opp til å heve en ekstra gang mot slutten av 2022. Renten ligger nå an til å nå 1,75 prosent våren eller sommeren 2024.
Hele denne økningen i rentebanen kan tilskrives to faktorer: Økt lønnsvekst og den svake kronen, som i seg selv bidrar til å løfte inflasjonen.
Økt lønnsvekst
Det som særlig har endret seg siden juni er at presstendensene i økonomien har tiltatt. Både Norges Banks regionale nettverk og andre indikatorer viser at en stor andel av bedriftene sliter med å få tak i arbeidskraft, selv om ledigheten fortsatt er høyere enn før pandemien.
Det kan tilsi at likevektsledigheten har økt de siste par årene fordi arbeidskraften som er ledig ikke er den samme som bedriftene ønsker seg.
Norges Bank viser derfor til forventninger om økt lønnsvekst, og hever sine anslag for lønnsveksten.
Inflasjonshopp
På toppen av dette kommer internasjonale flaskehalser, med svært dyr energi og voldsomme ratehopp for skipsfart. Dette har gitt et stort hopp i inflasjonen.
Norges Bank understreker at underliggende inflasjon faller, men har hevet sin prognose med rundt et halvt prosentpoeng, slik at kjerneinflasjonen omtrent når inflasjonsmålet.
Samtidig har Norge og de andre landene kommet relativt skadefrie ut av deltavarianten, og fullstendig gjenåpning er like rundt hjørnet.
Boligmarkedet har ikke strammet seg ytterligere til etter juni, og er ikke lenger den samme rentedrivende faktoren som tidligere.
Norges Bank tror heller ikke at bankene vil heve sine utlånsrenter like mye som styringsrenten heves.
Samtidig varsles at den motsykliske kapitalbufferen vil bli hevet til 2,0 prosent fra utgangen av 2022. Dette vil dempe noe av utlånsveksten, som uansett ventes å synke forsiktig.
Kraften demper forbruket
Den markante økningen i kraftprisene vil dempe forbruket i år og neste år.
«Våre empiriske modeller indikerer at den samlede nedgangen i inntekt reduserer husholdningenes konsum med 0,7 prosent til neste år», skriver Norges Bank, som samtidig understreker at husholdningenes høye sparing siden pandemien brøt ut gjør at husholdningene tåler økte kraftpriser bedre enn normalt.
Norges Banks prognoser
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
| BNP | –1,3 | 3,0 (0,1) | 3,8 (0,2) | 1,3 (0,1) | 0,9 (–0,1) |
| Fastlands-BNP | –3,1 | 3,9 (0,1) | 4,5 (0,4) | 1,2 (0,2) | 0,8 (–0,2) |
| Privat konsum | –7,3 | 3,6 (0,4) | 9,6 (–0,5) | 3,6 (0,4) | 1,5 (–0,6) |
| KPI | 1,3 | 3,2 (0,4) | 1,5 (0,4) | 1,2 (0,1) | 1,9 (0,3) |
| KPI-JAE | 3,0 | 1,6 (–0,1) | 1,4 (0,1) | 1,6 (0,2) | 1,8 (0,2) |
| Årslønn | 3,1 | 3,0 (0,2) | 3,1 (0,2) | 3,4 (0,3) | 3,3 |
| Boligpriser | 4,5 | 9,2 | 1,7 (0,7) | 1,2 (–0,1) | 3,0 (0,1) |
| Prosent (endring fra forrige prognose). Kilde: Norges Bank |
Svakere ute
Norges Bank har senket sine internasjonale vekstanslag for 2021 noe, men endrer ikke på 2022-anslagene.
Derimot er anslagene for internasjonal inflasjon løftet klart, både i 2021 og 2022.
Anslagene for norsk økonomi er gjennomgående løftet i år og utover.