– Mitt råd er å avvikle boliglånsforskriften omgående. Boligmarkedet er tilbake i god balanse, prisutsiktene er stabile og forventes å ligge mer på normalnivå rundt konsumprisene. Renten skal stige og all erfaring tilsier at dette har en prisdempende effekt på boligprisene, sier adm. direktør i Privatmegleren, Grethe W. Meier.
I seks år har bankenes utlånspraksis vært regulert i boliglånsforskriften som ble fastsatt 15. juni 2015, for å begrense gjeldsutviklingen. Etter en vanvittig boligprisvekst i 2016, i Oslo på hele 23,3 prosent, ble forskriften strammet ytterlige inn og det ble ikke lov å låne mer enn fem ganger egen inntekt fra 2017.
– Intensjonen med forskriften var å redusere gjeldsveksten, og sikkert indirekte også bidra til at boligprisveksten skulle roes ned, ved at færre fikk finansiering til å kjøpe bolig og etterspørselen således ble lavere. Dessverre har vi sett at reguleringen av boligmarkedet, som normalt regulerer seg selv gjennom tilbud og etterspørsel, får mange negative sideeffekter når det blir regulert, sier Meier.
– Mangler effekt
Selv om nordmenns samlede gjeld er på nesten 4.000 milliarder kroner, mener meglersjefen det er større grunn til å fjerne forskriften nå.
– Boliglånsforskriften er et pengepolitisk verktøy som benyttes når et marked er i en kritisk situasjon. Det er hverken gjeldsveksten eller boligmarkedet nå, sier Meier.
– Men begrenser den ikke også gjeldsveksten som for mange kan bli vanskelig å håndtere fremover, med renteøkninger på rekke og rad?
– Nei, jeg mener ikke det. En bank gir ikke lån før de har en realsikkerhet. I tillegg skal de ha en sikkerhet for at en kunde har betjeningsevne til å håndtere renter og avdrag. Bankenes lånemodeller tar hensyn til at kunden skal ha kapasitet til å tåle betydelig renteøkning. Når du i tillegg ser på bankenes tap på privat husholdning så har den historisk vært minimal.
Foreldrebank
En ny undersøkelse fra Samfunnsøkonomisk analyse gjort for Norges Eiendomsmeglerforbund, viser at halvparten av unge i 20-årene får hjelp av foreldrene til å kjøpe sin første bolig i Oslo.
– Det er de færreste som selv har klart å spare opp 15 prosents egenkapital når de ønsker å kjøpe sin første bolig. Igjen så er intensjonen sikkert god, ved at man skal hjelpe slik at man ikke kjøper mer enn man klarer å betjene. Det vi derimot har erfart er at mange får hjelp fra foreldrene, sier Meier.
Hun mener boliglånsforskriften forsterker forskjellene i boligmarkedet og at folk med betjeningsevne blir holdt utenfor.
– Den fører til en kraftig sosial skjevdeling av hvem som kommer seg inn i boligmarkedet. De som ikke får hjelp til å dekke egenkapitalkravet eller de som har jobber med normalinntekt vil ikke få anledning til å komme seg inn i boligmarkedet som andre. Ikke bare får vi en snevrere befolkningssammensetning i sentrale storbyområder, dette skaper også et ytterligere sosialt klasseskille som bare vil forsterke seg jo lenger forskriften får fungere, sier Meier.
Boliglånsforskriften
Mer prispress
– Hvis flere hadde fått mulighet til å få lån og kanskje mer lån, ville ikke det lagt ytterligere press på boligprisene?
– Ja, det er riktig, ved økt etterspørsel så vil det presse prisene, men bankene er edruelige i sin utlånspolitikk med eller uten boliglånsforskriften. Det er i bankens interesse. Ved innføringen av boliglånsforskriften så vi at aktiviteten dempet seg, deretter klarte og klarer de aller fleste å tilpasse seg kriteriene, men dessverre ikke de som ikke har noe drahjelp, sier Meier.
– Men boliglånsforskriften har også hatt heldige sider?
– Dette er et pengepolitisk verktøy som kortsiktig var med på å redusere gjeldsveksten og indirekte dempet boligprisutviklingen. Når slike verktøy blir benyttet over lengre tid ser vi at de har uheldige sideeffekter. Markedskreftene vil i de aller fleste tilfeller gjenoppta likevekt og finne et prisnivå som etterspørres gjennom tilbud og etterspørsel. Her trenger vi ikke gå lenger enn til Stavanger og Tromsø hvor begge byer i en periode hadde fått et prisnivå som var alt for høyt i forhold til etterspørsel, og hvor prisene likevel gikk tilbake til «normalnivå», uten hjelp fra boliglånsforskrift eller andre tiltak, sier Meier.
