– Sekundærboligandelen i Oslo er allerede rekordlav på grunn av lav kapitalavkastning og at man binder opp mye kapital. Nå kan det bli enda færre leieboliger, sier adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Carl O. Geving.
– REKORDLAVT NIVÅ: Carl O. Geving, adm. direkør i Norges Eiendomsmeglerforbund. Foto: Iván Kverme
Bransjeforeningen har sammen med Ambita fått Samfunnsøkonomisk Analyse til å måle andelen sekundærboliger i Oslo og den er pr. andre kvartal i år på rekordlave 16,4 prosent.
– Går utover boligtilbudet
Over tid er det blitt mindre og mindre gunstig å eie en sekundærbolig, og Oslo er heller ikke den melkekua for boligspekulanter som byen engang var. Her må 40 prosent finansieres med egenkapital, du må skatte 22 prosent ved utleie og kjøpte du utleieboligen etter utgangen av februar, har du vært med på 3 prosents prisnedgang.
Med 95 prosents verdsettelse og en ny regjering som har varslet skatteskjerpelser, kan det ligge an til at sekundærboliger ikke lenger får noen skatterabatt. I 2012 var ligningsverdien på sekundærboliger 40 prosent og har økt jevnt og trutt til den i 2018 endte på 90 prosent. Etter fire år i ro går det nå enda nærmere at hele markedsverdien legges til grunn.
– Vi tror dette kan gå utover det samlede boligtilbudet. Utbyggere er avhengig av en salgsgrad (ofte 60 prosent journ. anm.) før de kan bygge boliger og de er avhengige av småinvestorer som kjøper bolig som investeringsobjekt, sier Geving.
– Tror dere hele «skatterabatten» kan forsvinne, det er bare 5 prosent igjen?
– Sannsynligheten er ganske stor for at vi kan få 100 prosents verdsettelse, og da er det dét eneste objektet som skattlegges fullt ut etter markedsverdi, sier Geving.
Senterpartiet har tidligere uttalt at de vil gjøre det mindre lukrativt å eie sekundærbolig i pressområder som Oslo og SV, som regjeringen vil støtte seg på, vil at boligene skal skattes etter hele markedsverdien.
Endringen fra 2020 til 2021 får ikke større effekt enn at formuesskatten øker med drøye 2.000 kroner om du sitter på en sekundærbolig til 5 millioner kroner idag, men dette er en av flere faktorer som gjør utleieboliger mindre gunstig, ifølge NEF.
– Økte priser
Hvis det blir færre utleieboliger, ligger det også an til at leieprisene blir høyere.
– Vi ser jo hvilket press det er i august hvert år når studentene kommer til de ulike byene. Hvis det nå blir uspiselig å investere i utleieboliger, kan problemet forsterkes. Jeg er redd for at man skviser leiemarkedet for hardt, sier Geving.
Han har liten tro på at skattegrepet skal vri investeringene mer mot næringslivet.
– Leiemarkedet baserer seg på private aktører, det er noen større aktører, men de utgjør en marginal andel av det totale markedet. Jeg tror ikke at endringen i verdsettelse vil føre til at man kjører mer penger inn i næringslivet, men Fredensborg og andre større aktører kan bli enda større, sier Geving.
– Veldig uheldig
Også Eiendom Norge reagerer på endringene:
– Vi er overrasket over den enda skarpere beskatningen av sekundærboliger. Hvorfor skal investeringer av sekundærbolig beskattes hardere enn andre finansielle investeringer? Det trengs investeringer i sekundærbolig for å sikre et bredt tilbud av utleieboliger, sier adm. direktør Henning Lauridsen.
SKJØNNER IKKE: Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge. Foto: Iván Kverme
Nå mener han boligtilbudet kan bli lavere om forslaget går gjennom, som det etter alle solemerker gjør.
– Dette er veldig uheldig. Det kan redusere antallet leieboliger og dette markedet er allerede veldig prisfølsomt. Det kan bety prisøkninger, og det er grenser for hva studenter kan betale, sier Lauridsen.
– Tror du det vil vri investeringene over til andre ting?
– Dette kan vri investeringene til annen næringsvirksomhet, men vi ser ikke noe behov for det. Gode ideer får man uansett støtte til i Norge og her kan man risikere mer støtte til zombiebedrifter og dårlige ideer, sier Lauridsen.
– Er det ikke fornuftig om dette kan kjøle ned et boligmarked som «alle» har villet å investere i?
– Jeg tror ikke det er dette som roer ned boligmarkedet. Det er feil medisin. Dette er indirekte skatteøkninger i et verdsettelsessystem som er så dårlig at det er helt tilfeldig hva slags sum man ender opp med på både boliger og hytte.
Prøver gamle kjepphester på ny
Ved siden av økt verdsettelse av sekundærboliger vil regjeringen også forsøke to gamle forslag på nytt. I fjorårets statsbudsjett foreslo regjeringen å øke verdsettelsen av boliger over 15 millioner kroner fra 25 til 50 prosent, men fikk ikke støtte av FrP. Nå foreslår de det samme igjen, rett før ny regjering overtar.
FrP støttet heller ikke fjorårets forslag om å øke formuesverdien til fritidsboliger med 20 prosent. Nå prøver de igjen, men denne gangen legger regjeringen seg kun på 10 prosents økning. Går forslaget i gjennom vil det i tilfelle bety at hytteskatten endres for første gang på åtte år. I 2014 ble formuesverdien også satt opp 10 prosent. Takseringen har skapt mye debatt, da gamle hytter ofte tar utgangspunkt i utdaterte formuesverdier fra flere tiår tilbake og man ender da opp med veldig ulike skatteregninger for nye og eldre hytter.
