«Inflasjonsbekymringene fortsetter å stige og har også nådd sentralbankene», konkluderer Nordea Markets-økonomene Jan von Gerich, Andreas Steno Larsen og Philip Maldia Madsen i en analyse som klart konkluderer: Stagflasjonen kommer (hvis den ikke allerede er her).
Danske Bank er helt enig i at stagflasjon vil være det store temaet.
«Vi ser nye tegn til at veksten bremser og inflasjonen stiger, og dermed øker stagflasjonsfaren», skriver sjefanalytiker Kristoffer Kjær Lomholt.
Danske Bank venter fallende PMI-er i tiden som kommer.
Rentehevinger i kø
Nordea Markets viser til hvordan Fed på ingen måte er alene lenger om å bli mer haukete. Nylig hevet den polske sentralbanken renten med 40 basispunkter, noe ingen av økonomene i Bloombergs rundspørring hadde ventet. For to måneder siden var konsensusforventningen at Bank of England i løpet av det neste året kanskje ville heve med 25 basispunkter. Nå tilsier prisingen tre hevinger på et år.
Nordea Markets hever ikke sine Fed-prognoser nå, men står fortsatt på at første renteheving kommer i 2022, før det følger tre nye i 2023.
Økte inflasjonsforventninger hever ikke bare nominell obligasjonsavkastning, men slår nå negativt ut i den økonomiske aktiviteten også, og vil gi svakere aksjemarkeder globalt i tiden som kommer.
Markedsaktørene kan kort og godt ikke lenger ta for gitt at sentralbankene fyrer opp aksjemarkedene med voldsomme mengder billig likviditet.
For høy inflasjon?
Til nå har nominell obligasjonsavkastning utelukkende vært drevet av økte inflasjonsforventninger. Fremover vil også realavkastningen stige, drevet av en stadig sterkere overbevisning om at i hvert fall Fed, trolig også andre sentralbanker, vil stramme til i pengepolitikken.
Nordea Markets-økonomene viser til at 10-årig inflasjons-swap har steget til 2,70 prosent i USA og til nesten 2 prosent i eurosonen.
Selv om Fed har bundet seg til å la inflasjonen stige over inflasjonsmålet på 2 prosent i en periode, er sentralbanken neppe tilfreds hvis inflasjonsforventningene så langt frem er så høye.
Sterkere dollar
Med renter på vei opp fra 0-streken, vil også valutakursbevegelsene bli større. Først og fremst vil dollaren styrke seg, tror von Gerich og kollegene, som tror eurokursen mot dollar går mot 1,10 på et års sikt, hvorav det meste av bevegelsen er nært forestående.
Økte energi- og råvarepriser er en viktig del av inflasjonsøkningen, og det styrker isolert sett særlig Russland og Norge, mener Nordea Markets. Likevel er det liten grunn til å tro på kronestyrking.
Valutakursprognoser fra Danske og Nordea
| Nå | 3 måneder | 6 måneder | 1 år | |
| EURUSD (Danske) | 1,16 | 1,14 | 1,12 | 1,10 |
| EURUSD (Nordea) | 1,15 | 1,14 | 1,12 | 1,10 |
| EURNOK (Danske) | 9,86 | 10,20 | 10,40 | 10,40 |
| EURNOK (Nordea) | 9,86 | 10,10 | 10,00 | 9,90 |
| USDNOK (Danske) | 8,54 | 8,95 | 9,29 | 9,45 |
Mot dollar vil kronen svekke seg markert, mens kursen mot euro vil svekke seg kortsiktig og så vende tilbake til omtrent dagens nivå på 9,90 om ett år, tror Nordea.
Svakere krone
Også Danske Bank venter dollarstyrking, men tror, i motsetning til Nordea Markets, at norske kroner og andre «Scandies» vil svekke seg også mot euro.
Dette vil skje til tross for dagens høye oljepriser, blant annet fordi oljeprisen gjør at Norges Bank raskt vil måtte trappe sine kronekjøp for Oljefondet betydelig ned.
Fortsetter energiprisene opp, vil det også gi en noe sterkere krone, medgir Lomholt.
Mer sannsynlig er likevel at OPEC+ øker tilbudet og at dollarstyrkingen gir ytterligere press ned på oljeprisen, mener Danske Bank, som venter en gjennomsnittspris på 75 dollar fatet ut 2022, før prisen nærmer seg 80 dollar igjen.
