Kronekursen hindrer ikke heving

«Normalt» ville den sterke kronen fått Norges Bank til å bli mer forsiktig med rentehevinger, men neppe nå.

PublisertPubl. 19. okt. 2021 13:37 | OppdatertOppd. 19. okt. 2021 13:46
Article lead
Energipriser viktigst: Makroøkonom Dane Cekov, Nordea Markets, venter at høye energipriser slår gjennom i alt fra husleier til lønnskrav. Foto: Are Haram

De høye olje- og elektrisitetsprisene trekker inflasjonen opp, og det vil delvis smitte over og også gi økt kjerneinflasjon.

Men samtidig er kronen på sitt sterkeste på over to år, noe som isolert sett trekker inflasjonen ned på litt lengre sikt.

Nordea Markets tror ikke at kronekursen denne gangen vil være nok til å få Norges Bank fra planene om å heve renten i desember og så fire ganger til gjennom 2022. 

– Den sterke kronen skyldes i stor grad høye olje- og gasspriser, som jo er et positivt sjokk for norsk økonomi, sier makroøkonom Dane Cekov i Nordea Markets.

– Vi tror derfor at olje- og gassprisene vil balansere ut effekten av den sterke kronen på importert inflasjon i Norges Banks vurderinger.

– Stramt arbeidsmarked

I tillegg vil imidlertid høye olje- og elektrisitetspriser slå inn i den hjemlige inflasjonen.

– Vi får først utslag i KPI, men KPI-JAE løftes fordi høye energipriser gir høyere lønnskrav. Nå er det allerede et stramt arbeidsmarked, hvor arbeidstakerne er i en god forhandlingsposisjon. Derfor vil lønnskravene i 2022 trekke opp, og trekke KPI-JAE-veksten med seg. Dette bryr Norges Bank seg om, sier Cekov.

Norges Banks rentevurderinger vil også bli påvirket mer mekanisk når rentebanen skal justeres i desember, tror han.

– I kjerneinflasjonen utgjør importerte priser, husleier og hjemlige priser omtrent like mye. Husleier i 2022 vil indekseres med inflasjonen i år, så hvis vi i år får en inflasjon på rundt 3 prosent, vil husleiene følge med opp neste år.

Mindre gjennomslag

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener gjennomslaget fra endret kronekurs til norsk inflasjon er svekket de senere årene.

– Det gjaldt ikke våren 2020, da vi fikk raske utslag, men ellers tar det lengre tid før kronekursendringer slår ut i inflasjonen. Varer der kronekursen er viktig er mer eksponert for netthandel, og det kan forklare at gjennomslaget er endret.

Tregere: Det tar tid før kronestyrkingen slår ut i lavere inflasjon, understreker seniorøkonom Kyrre Aamdal, DNB Markets. Foto: Are Haram

Aamdal viser samtidig til at høye energipriser ikke bare trekker kjerneinflasjonen opp via effekten på lønnsveksten.

– I tillegg er energi en viktig innsatsfaktor i mange næringer, så også kjerneinflasjonen vil trekke opp på grunn av økte energipriser.