Hva er det som utspiller seg i energimarkedet nå, egentlig? At strømprisene har gått i været er én ting, men prisen på olje, naturgass og kull har også eksplodert.
– Det har vært en underinvestering i energi i mange år, sier hedgefondforvalter Tor A. Svelland til Finansavisen.
Fondet han forvalter, som bærer hans eget navn, kan være eksponert i alt av råvarer og energikilder, og har således hatt en utrolig avkastning i etterkant av den kraftige prisstigningen på råvarer. Bare i september leverte fondet en nettoavkastning på nær 15 prosent.
Men på tross av det retter han en sterk advarsel mot europeiske politikerne, som han nærmest ber om å våkne opp.
– At Frankrike skal bruke 3,8 milliarder euro i tiltak for å redde strømkrisen i landet er en bekreftelse på feil energi-strategi, sier han, og legger til:
– Blir vinteren kald, blir det en katastrofe. Både for bedrifter og for privatpersoner, sier han, og sikter til en frykt for videre oppgang i strømprisen.
Må ha råvarer
Norske myndigheter annonserte fredag at de i første omgang vil bistå 66.000 husstander med å gjøre opp strømregningen.
I Europa derimot er bildet helt annerledes, hvor prisene attpå til er langt høyere enn her hjenme.
Og Svelland mener at man må vekk fra «den grønne tankegangen» for å finne løsninger.
– Vi må ha strømnett for å flytte strøm. Og for å sette opp strømnett må vi ha råvarer som kobber og nikkel, begynner Svelland:
– Men dette har ikke verden investert i, fordi det ikke har vært innen ESG.
– Nå er det kjempeetterspørsel etter strøm, og elektrifisering går veldig fort. Problemet er bare at vi ikke har investert i infrastruktur.
Svellands tidligere kollega fra Goldman Sachs, den globale analysesjefen Jeff Currie, har i over et år argumentert for at en ny «supersyklus» er på vei for råvarer. Og i et ferskt notat skriver Currie nå at råvareprisene nærmest er nødt til å eksplodere, når man ser på den massive utbyggingen innen grønn infrastruktur.
– Bygge ned kull
I to av verdens største land, Kina og India, kommer brorparten av strømmen fra kull, som er kjent som den mest forurensende energikilden.
Én av grunnene til at prisene på naturgass har steget kraftig er etterspørselen fra nettopp India og Kina, som ser på naturgass som den reneste realistiske energikilden.
– Men i Europa blir det sett på som fossilt, sier Svelland.
– Hva bør man gjøre da?
– Vi må bygge ned kull.
Og tallene er forbløffende: Kina forbruker omtrent 30 prosent av all strøm i verden, og 60 prosent av strømmen i Kina kommer fra kull. I India kommer 68 prosent fra kull og olje. Fornybar energi står for usle 4 prosent.
– Da sier det seg selv at nedbyggingen av det fossile ikke er mulig.
For Svelland er det helt klart hva som må til for å løse dagens energikrise, og som samtidig kan gjøre at verden på sikt kan få energi fra grønnere energikilder:
– Vi må ha råvarene for å bli grønne, og vi kan ikke leve når to av de største landene i verden går på kull. Mellomstasjonen er naturgass.
– For det grønne skiftet
– Det er bra at man investerer i vind og vann, men hvordan får man strøm fra vindmøllene i nord til stikkontakten i sør? Infrastrukturen er jo ikke der, sier Svelland.
– Og hva gjør vi når det ikke blåser og vannlagrene er tomme, spør han retorisk.
Han trekker frem at det å gå i Oslo er mye mer behagelig, med lite eksos og bensinlukt, spesielt sammenlignet med London.
– Så vi er alle for det grønne skiftet, sier han.
– Men vi må gjøre det skikkelig.
– Man skal bygge opp strømnett i hele verden, og da må verdenskapitalen gjøres tilgjengelig for å investere i råvarer. Og da må man faktisk drive med gruvevirksomhet.
I mars 2018 byttet Statoil navn til Equinor, og fjernet alt med olje fra navnet. Det igjen viser hvor tidlig ute Equinor var på et grønt skifte, og selskapet har siden gjort flere tiltak for å «forgrønne» seg.
Svelland gir Equinor skryt som fremstår som realistiske med å utvikle seg over tid med ny teknologi for å kunne gjennomføre en fornybar fremtid.
– Dette har også vært en gjenganger blant oljeselskaper i Europa, mens flere av konkurrentene i USA ikke viser interesse til å delta i energiforvandlingen.
– Noen oljeselskaper ønsker kun å maksimere lønnsomhet på eksisterende portefølje, sier han.
