Dollaren har vært på vikende front de siste par ukene, men fikk seg et kortvarig oppsving fredag etter Federal Reserve-sjef Jerome Powells uttalelser på en Bank for International Settlements-konferanse om at tiden er inne for å trappe ned pengepolitiske stimulanser – men ikke heve renten.
«Han sa også at inflasjonspresset vil vedvare godt inn i neste år, men at det fremdeles er forbigående. Sentralbankfolkets definisjon av forbigående inflasjon er åpenbart litt ulik den mange av oss andre har, når to år tilsynelatende er forbigående», skriver senioranalytiker Jeffrey Halley i Oanda i en oppdatering mandag.
– Sår fortsatt tvil om Feds vurdering
I Handelsbanken Capital Markets anbefaler sjeføkonom Marius Gonsholt Hov denne uken å holde et øye med fredagens tall for amerikansk kjerneinflasjon (PCE-kjerne), som ventes ytterligere litt opp til 3,7 prosent i september.
«Men vi skal se vel så mye opp for lønnsstatistikken (Employment Cost Index, ECI), i lys av de stadige tegnene på at lønnspresset fortsetter å tilta. Det ventes at ECI har steget videre til 0,9 prosent på kvartalsbasis i tredje kvartal, og dermed at det underliggende prispresset har styrket seg videre. Dette fortsetter å så tvil om sentralbankens vurdering av at inflasjonsoppgangen er forbigående», skriver han i mandagens morgenrapport.
Oanda-analytiker Halley er enig i at renteøkninger ikke er svaret når inflasjonsdriverne ligger utenfor rekkevidden av hjemlig pengepolitikk.
«Dette gjenspeiles sannsynligvis i den begrensede dollarstyrkelsen, selv om Powell uttrykte det åpenbare om renteøkninger. Men renten på ti-årige amerikanske statsobligasjoner holder seg godt over 1,60 prosent, og med en sentralbank som på neste ukes rentemøte helt sikkert vil annonsere nedtrapping, mistenker jeg at vi nærmer oss en bunn for dollarens tilbakegang», skriver han videre.
Fem argumenter for varig inflasjon
I en fersk månedsrapport minner sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen mandag om at hun lenge har advart om betydelig risiko for at den høye prisveksten kan vedvare.
Holvik lister opp fem argumenter.
Sjeføkonomen påpeker at kombinasjonen av økte reguleringer og politisk press har redusert investeringer i råvarer, energi, olje og mineraler – som er innsatsfaktorer i grønne løsninger.
«Investeringer i gruver, metallutvinning og «gammel» energi er fallende, noe som reduserer produksjon og gir økte priser», skriver hun i rapporten.
– Øker prisen for det grønne skiftet
Holvik trekker frem Kinas rolle som en storprodusent av metaller, stål og mineraler, delvis ved hjelp av kullkraftverk.
«Som del av deres mål om å bli karbonnøytrale, og for å spare strøm, reduserer Kina produksjon i fabrikker jevnlig, noe som øker prisene på det de produserer. Kina har nå beordret kullgruver til å øke produksjonen. Kombinasjonen av kraftig offentlig pengebruk, grønne investeringskrav og reguleringer som hindrer utbygging av innsatsfaktorer og energi, øker prisen for det grønne skiftet», fortsetter SpareBank1-økonomen.
Råvare- og energieksportøren Norge er på sin side et av få land som tjener på høye priser, og et av få land som har hevet renten og signalisert nye hevinger.
«Den norske kronen er blitt «populær», og har etablert en klar styrkende trend. Vi venter en videre sterk trend gjennom vinteren, om ikke vi får en aksjekorreksjon og «risk off». Norges Bank vil trolig holde på planen om å vente med neste renteøkning til desember, og sånn sett blir rentemøtet den 4. november mindre interessant. Spenningen knyttes til hvordan de vil kommentere de økte prisene på særlig strøm», skriver Holvik.
