Ved rentemøtet torsdag må også Den europeiske sentralbanken (ESB) forholde seg til høyere inflasjon, økte inflasjonsforventninger og økte renteforventninger.
Samtidig tynges nå bedriftene i eurosonen av de samme flaskehalsene som plager det meste av global økonomi. Vanskeligere tilgang på råvarer og andre flaskehalser har nå fått den tyske Ifo-indeksen til å falle fra 98,9 til 97,7 poeng i oktober. Bedriftene utnytter mindre av produksjonskapasiteten og er blitt mindre optimistiske.
Varig høy inflasjon?
Likevel må altså ESB, som de fleste andre sentralbanker, håndtere den økte inflasjonen. Hva hvis inflasjonen ikke synker klart igjen utpå vinteren, men holder seg høy minst et år til?
Det verste sentralbankene da kan gjøre, er å bråsnu og starte med raske rentehevinger, mener professor Charles Goodhart, London School of Economics, og Manoj Pradhan, Talking Heads Macroeconomics.
Hyppige og mange rentehevinger vil slå brutalt ut i finansmarkedene, svekke skattegrunnlaget og gjøre alt verre, skriver de i en artikkel på økonominettstedet Vox.
Hvis sentralbankene slutter å rullere verdipapirkjøp som kommer til forfall og til og med begynner å heve renten med 50 basispunkter av gangen, vil vi «sannsynligvis få et raskt fall i verdipapirprisene og en slutt på verdens mest koordinerte boligboom», advarer de. Trolig ville vi også få rask økning i konkurstallene og mislighold av lån, og de to økonomene frykter en forferdelig depresjon.
«Det finnes verre utfall enn et par år med moderat inflasjon, for eksempel på 4–5 prosent», understreker de.
Uendret fra ESB
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets viser til høyere inflasjonsforventninger og høyere renteforventninger som bakteppet for dette møtet. Likevel tror hun at ESB ikke vil varsle pengepolitiske endringer ved dette møtet.
ESB vil, imidlertid, erkjenne at det nå er oppsiderisiko rundt inflasjonsprognosene, tror Haugland.
ESB har foreløpig klart lavere inflasjon enn særlig USA, og BNP mangler ennå noe på å være tilbake på nivåene fra før pandemien. Derfor tror Haugland at ESB vil fortsette sin ultra-ekspansive pengepolitikk inkludert de kvantitative lettelsene minst til mars 2022. Utsiktene nå tilsier at renten forblir på minus 0,50 prosent i tre år til, men Haugland utelukker på ingen måte at ESB i desember varsler en strammere linje.
Markedsprisingen tilsier nå 20 basispunkter heving av innskuddsraten neste år og videre oppgang til 0 prosent i 2025.
– Må komme med plan
Det ville ikke være uventet om sentralbankene slo kontra på grunn av inflasjonen, mener Goodhart og Pradhan. Sentralbankene har bommet grovt på inflasjonsprognosene lenge, og vil føle behov for å vise at de ikke er bak kurven.
Men selv om den høye inflasjonen gjør at realrentene vil forbli negative lenge, vil økte nominelle renter svi merkbart.
Derfor mener Goodhart og Pradhan at sentralbankene allerede nå må gå offentlig ut med sine planer om det skulle vise seg at inflasjonsøkningen ikke er raskt forbigående. Planen må basere seg på små og ikke for hyppige rentehevinger og forsiktig nedtrapping av de kvantitative lettelsene.
