Den siste tiden har høye inflasjonsforventningene steget videre, og renteforventningene har trukket mye opp.
– Investorer har kanskje større grunn til bekymring enn sentralbankene, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Under sitt siste foredrag som sentralbanksjef for Center for Monetary Economics ved BI onsdag ble Olsen utfordret på hvordan han ville håndtert situasjonen i USA, der Fed til nå har regnet den økte inflasjonen som midlertidig,
– Jeg ville vært mer bekymret enn det er grunn til her hjemme. Finansmarkedene er veldig vare for høy inflasjon, men sentralbankene kan og vil reagere.
– Hva hvis inflasjonsøkningen ikke blir midlertidig?
– Da vil sentralbankene reagere med en strammere pengepolitikk, og i den forstand håndtere utfordringene og dermed tilløpet til høyere inflasjon, slik at det ikke blir et større problem i forhold til makroøkonomien. Investorer er nettopp bekymret for at rentene kommer opp på et mer normalt nivå.
– Og da får de på kjøpet et lavere aktivitetsnivå enn uten renteoppgangen?
– Ja.
– Vi har også veldig oppgang i renteforventningene i utlandet. Dette slår normalt mekanisk ut i Norges Banks rentebane?
– Av og til synes det i renteregnskapet vårt, men uansett hensyntar vi utviklingen internasjonalt, herunder i rentenivået, når vi gjør våre analyser. Dette kommer vi tilbake til om et par uker, men også i desember, sier Olsen til Finansavisen.
– Litt strammere budsjett
– Statsbudsjettforslaget for 2022 legger opp til mindre uttak fra SPU enn Norges Bank la til grunn i forrige pengepolitiske rapport. Er finanspolitikken strammere også målt ved budsjettimpulsen?
– Det er enn så lenge, fra den utgående regjeringen, lagt opp til en litt strammere finanspolitikk enn vi har lagt til grunn. Det er en av tingene vi vil ta med i vurderingene fremover, særlig i desember-rapporten, sier Olsen.
– Samtidig har myndighetene åpnet opp samfunnet. Det motsatte skjedde i 2020. Derfor er impulsen på aktiviteten fra myndighetenes handlinger ikke så lett å beskrive ut fra budsjettindikatoren som i normale tider, understreker han.
– Da myndighetene førte en veldig ekspansiv finanspolitikk, stengte myndighetene samtidig ned deler av samfunnet. Det var en voldsomt kontraktiv impuls, selv om budsjettindikatoren viste motsatt fortegn. I 2022 blir det motsatt.
– Hvordan vil økte energipriser slå ut i konsumet og aktivitetsnivået, sammenlignet med prognosene fra Norges Bank til nå?
– De virker på husholdningenes disponible realinntekt. Det lå nokså høye energipriser til grunn i forrige pengepolitiske rapport, og det hadde vi tatt hensyn til i alle analysene. Det siste som har skjedd vil vi fange opp i vår desember-rapport.
I tvil om null prosent
Temaet for foredraget var 20 år med inflasjonsmålet, og håndteringen av pandemien ble sentralt. Olsen medgikk at det ikke var sikkert at det siste rentekuttet, fra 0,25 til 0,00 prosent, hadde hatt stor effekt.
– Men vi vurderte også renter under null. På marginen hadde også det siste rentekuttet trolig litt effekt.
Samtidig viste han til at Norges Banks tiltak utover rentekuttene, ved massiv tilførsel av likviditet, hadde vært minst like viktige for å roe situasjonen.
– Det er ingen tvil om at vi stimulerte boligmarkedet, men vi vet ikke hvordan boligmarkedet ville reagert uten rentekuttene.
