SpaceX. Airbnb. Og Spotify. De er beryktede unicorn-selskaper, eller enhjørninger på godt norsk. Privateide oppstartsselskaper som prises til over én milliard dollar. Tittelen er oppkalt etter et fabeldyr, og har for mange blitt synonymt med suksess. Ikke overraskende leder Silicon Valley kappløpet om å skape flest enhjørninger, og per i dag ligger Sverige hakk i hel med for eksempel Skype og Klarna.
De siste årene har også flere norske selskaper oppnådd unicorn-status. Enn så lenge regnes selskapene Kahoot, Gelato, Autostore, Oda og Cognite som norske enhjørninger. Og ekspertene tror det vil bli enda flere.
Trekker frem to mulige enhjørninger
– Det er kanskje åpenbart, men ingenting kommer av seg selv. Det er ekstremt hardt arbeid som kreves for å skape disse selskapene, sier Pål T. Næss.
I flere år var han gründerdirektør i Innovasjon Norge, men for et par år gikk han tilbake til teknologiselskapet Gelato som han var med på å starte opp for drøyt ti år siden.
Flere mulige enhjørninger
Samtidig som Næss og Haugli har sine egne favoritter blant de mulige enhjørningene og bransjene, er det også flere andre selskaper som sikter mot toppen. Noen av dem har selv gått ut med store ambisjoner om å bli landets neste enhjørninger, mens andre har blitt nominert til priser eller fått lovord fra investorene sine.
– For å bygge et vekstselskap må du ha store ambisjoner fra dag én.
Næss og Henrik Müller-Hansen startet opp Gelato i 2007. De satser på produksjon og distribusjon av personlig tilpassede produkter, på vegne av nettbutikker over hele verden. Gelato eier ingen maskiner selv, men kobler sammen trykkerier, produsenter og logistikkpartnere i foreløpig 33 land.
– Først og fremst, skal du bygge et stort selskap så må du finne en industri som er stor nok. I Gelato vil vi endre måten ting produseres på for all samtid og gå bort fra masseproduksjon. I stedet for å sende ting over hele planeten så produserer Gelato det du trenger, når du trenger det, der du trenger det, forteller Næss.
– Hva ligger bak Gelatos vekst?
– Det har vært et prosjekt som er utviklet over tid på grunn av mulighetene ny teknologi gir og måten folk handler på nettet, for å skape en plattform som kobler sammen et nettverk av hundrevis av produksjonspartnere og distributører. Vi har investert mye i folk, men også i vår løsning, som er veldig vanskelig å kopiere og gir enorme muligheter, forklarer han.
I august hentet bedriften 240 millioner dollar, eller over to milliarder kroner. I transaksjonen ble Gelato priset til over en milliard dollar, og Norge fikk dermed en ny enhjørning.
– De siste ti årene har vi lykkes med noe i Norge. Springbrettet for gründere er noe helt annet enn det varHåkon Haugli
– Vi er ikke veldig opptatt av tittelen enhjørning, og det er ikke noe vi har brukt om oss selv. Dette er kun en fase på veien, og gir oss rom for å satse videre. Jeg tror heller ikke for eksempel Autostore hadde fått til det de har gjort i det siste om de hadde slått seg på brystet fordi de var fornøyde med å være enhjørning, uttaler Næss.
Blant annet japanske Softbank gikk inn på eiersiden. Fra før har Softbank investert i flere av de andre enhjørningene, både Kahoot, Autostore og Oda.
– Vi mottok en bra investering i august med svært gode investorer, som ga oss en pris vi var fornøyde med. Men som Henrik sier, vi er bare én prosent på vei.
Næss presiserer at det er flere eldre, norske selskaper som er verdt en milliard dollar.
– Men det er gledelig at det nå skjer i selskaper som har startet opp de seneste årene, og i nye kategorier som teknologibedrifter. Nå ser vi at Norge kommer etter andre nordiske land, og jeg er helt sikker på at flere enhjørninger er på vei.
Gelato-medgründeren trekker frem to selskaper han har spesielt stor tro på.
– Det er mange jeg er imponert av, for eksempel Remarkable. De har et godt produkt som er godt mottatt i markedet, og de har et team som virker ekstremt proft og har et enormt fokus. Og de har vært flinke med markedsføring, mener Næss.
– Jeg synes også Pexip er et veldig spennende selskap. De befinner seg innenfor en industri hvor Norge har mange flinke selskaper.
– Hvorfor ser vi flere av disse selskapene nå?
– Gründerplanen regjeringen lanserte i 2015 var ekstremt viktig. Den så gründerskap fra mange perspektiver og har bidratt med å heie på gründerne, både i form av kapital, kompetanse og nettverk. Sånne satsinger tror jeg har vært og er veldig viktig fremover, utdyper Næss.
Han mener samfunnet er blitt mer positive til startups de senere årene.
– Da vi startet Gelato i 2007 var det mange som lurte på hvorfor vi valgte å slutte i gode jobber for å starte noe eget, men nå ser flere at det ligger mye verdi i oppstartsselskaper.
– Vi har planer om dobling av inntektene hvert år fremoverHenrik Faller
Måten å snakke om gründerskap har endret seg, og det har vært viktig.
– Likevel, for å gi et spark til journalister, vi blir heiet på når vi får en god investering, men fokuset blir likevel ofte på at vi har et negativt resultat og det skrives at vi taper penger. Da snur man hele forretningsmodellen på hodet, mener Næss.
De siste fem årene har Gelato hatt røde tall på bunnlinjen. I 2020 hadde selskapet et underskudd på 90 millioner kroner.
– Vi investerer i videre vekst, og det er viktig å forstå forskjellen på tap og investering. Selskaper må investere for å vokse. Det er sånn man har skapt Gelato, Kahoot, Oda, Cognite og Autostore.
– Når blir dere ferdige med de store investeringene da?
– Amazon brukte vel 20 år før de tjente penger. De investerte i videre vekst og nye forretningsmodeller. Det viktige for oss nå er å jobbe med veksten.
Tredobling på tre år
Pexip, et av selskapene Næss trekker frem med mulig enhjørningpotensial, er et børsnotert teknologiselskap. De har laget en plattform for videokonferanser som gjør det mulig å kommunisere på tvers av videotjenester.
– Hvis du ser på Pexip tre år tilbake, så hadde vi årlige abonnementsinntekter på 36 millioner dollar. Litt under tre år senere ligger de på 100 millioner dollar. Det er så og si tredoblet på tre år, og det er egentlig ambisjonen fremover også. Vi skal fortsette med det, og ønsker å ha 300 millioner innen utgangen av 2024, sier Øystein Hem, finansdirektør og fungerende adm. direktør i Pexip.
Selskapet ble stiftet i 2012, og fusjonerte med Videxio seks år senere. I skrivende stund er markedsverdien til selskapet på 4,2 milliarder kroner.
– Det har vært viktig for oss å tørre å investere i veksten. Det er vanskelig bare å vokse med egen kontantstrøm, så de siste fire årene har vi reinvestert mye, blant annet i mange nye ansatte.
I dag har Pexip rett over 500 ansatte.
– Planen med børsnoteringen vi gjorde i 2020 var å hente kapital, for å akselerere ytterligere. Og da måtte vi ha kapital.
– Hva har vært nøkkelen til veksten?
– Det som har vært avgjørende for at vi har klart å vokse, var at vi i første fase hadde et eksisterende nettverk. Vi hadde mange fra Tandberg, og det gjorde at vi fikk gode folk med oss i USA, Australia og Asia i en tidlig fase. Så det var en viktig suksessfaktor for å skalere opp internasjonalt.
– Det er viktig å forstå forskjellen på tap og investering. Selskaper må investere for å vokse. Det er sånn man har skapt Gelato, Kahoot, Oda, Cognite og AutostorePål T. Næss
I dag er halvparten av markedet til Pexip i Europa, 35 prosent er i USA, og 10 prosent befinner seg i Asia og Australia.
– Det er også avgjørende for oss at vi bygger gode partnerskap med andre i industrien. Vi jobber tett med både Google og Microsoft. Skulle Pexip gjort alt alene hadde vi nok blitt litt små.
Tre bransjer med enhjørningpotensial
Den kommende uken skal Håkon Haugli, adm. direktør i Innovasjon Norge, besøke lokalene til enhjørningen Autostore i Nedre Vats, i Vindafjord.
– Vi reiser dit for å lære mer om hva som skal til for å lykkes med en sånn type vekstreise, men også for å synliggjøre at det ikke er en selvfølge. I Autostores tilfelle har det vært et godt miljø i Rogaland for utviklingen av elektronikk som går helt tilbake til 80-tallet. Det gir ringvirkninger, sier Haugli.
Pål T. Næss i Gelato er ikke alene om å tro at flere enhjørninger er på vei. Haugli mener også at Norge har gode sjanser for å få flere unicorns i tiden fremover.
– De siste ti årene har vi lykkes med noe i Norge. Springbrettet for gründere er noe helt annet enn det var. Nå er Norge ugjenkjennelig når det gjelder økosystemet for gründere. Og denne utviklingen er veldig viktig. Vi skal erstatte en superlønnsom del av næringslivet med mange nye bedrifter. Og skal vi som land lykkes med den omstillingen så trenger vi både enhjørninger og en hel underskog av andre vekstbedrifter, forklarer Haugli.
Han forteller også om signifikante endringer på investorsiden.
– Kapitaltilgangen er mye bedre, og det kan vi se blant annet med rekordmange børsnoteringer. Hvem hadde trodd det da vi gikk inn i coronapandemien?
Innovasjon Norge-sjefen trekker frem tre faktorer han mener er viktige for at selskaper skal oppnå rask vekst: kompetanse, kapitaltilgang og et etablert kundegrunnlag.
– Er det noen selskaper du ser enhjørningspotensial i?
– Jeg synes det er vanskelig å peke på enkeltselskaper, men det jeg kan si er at det er tre næringsområder vi ser til med særlig stor interesse. Det første området er grønn industri. Der er det et stort potensial med for eksempel batterier som kan skape skikkelige vekstbedrifter. Selskapene kan treffe raskt voksende, global etterspørsel. Det andre er havnæringen, hvor vi allerede har ledende teknologimiljøer. Det er et område med mange raskt voksende selskaper. Så har vi teknologi- og softwarebaserte selskaper. Hvis selskaper finner en nisje der kan veksten gå veldig fort. Slik Pexip har gjort innenfor videokonferanseindustrien. Norge er ledende der, utdyper Haugli.
– Hvorfor har Sverige kommet så mye lengre enn oss med tanke på unicorns og rask vekst av oppstartsselskaper?
– Å kun sammenligne oss med Sverige kan være distraherende, for der er næringsstrukturen annerledes. De har et konsumentrettet næringsliv i bunn, mens vi har et næringsliv som leverer løsninger globalt til andre bedrifter, som i shipping, oppdrett, olje og gass. Men vi kan likevel lære mye av økosystemet deres. De har mange serieentreprenører som reinvesterer pengene sine, mens i Norge er det fortsatt mangelvare på personer med kunnskap om å raskt skalere opp en bedrift, særlig innen teknologi. Når det gjelder det vi kan kalle skaleringskompetanse ligger vi noen år bak svenskene.
– Planen med børsnoteringen vi gjorde i 2020 var å hente kapital, for å akselerere ytterligere. Og da måtte vi ha kapitalØystein Hem
– Sier egentlig unicorns noe om suksess? Mange går jo i minus hvert år, men oppnår likevel enhjørningstatus?
– Å være en enhjørning er jo bare toppen av isberget. Til syvende og sist handler det om den samlede verdiskapingen i Norge, eksportinntekter og langsiktig avkastning. Det er det som betyr noe.
Milliardomsetning
Det andre selskapet Næss trakk frem som en mulig enhjørningkandidat, selskapet Remarkable, ble etablert i 2016. De holder til på Torshov i Oslo og har utviklet et digitalt skrivebrett.
– Produktet i seg selv er veldig viktig for oss og det er produktutvikling som er kjernen i det vi driver med, sier Henrik Faller, kommunikasjonsdirektør i Remarkable.
Den andre og nyeste generasjonen av nyvinningen ble lansert i fjor.
– Vi jobbet ekstremt hardt med Remarkable 2 over mange år. Og det er det produktet som har tatt oss fra et oppstartselskap med moderat vekst, til en lønnsom scale up. Da corona kom var vi 116 ansatte, halvannet år senere er vi 230. Og vi vokser med en til to personer i uken, forklarer Faller.
I fjor omsatte Remarkable for 1,2 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 48 millioner.
– 2020 var et fantastisk år for oss. Vi vokste med 229 prosent fra året før og gikk i pluss for første gang. Nå jobber vi hardt for at selskapet skal vokse.
– Hva er ambisjonene deres for tiden fremover?
– Veksten vi hadde i fjor er noe vi skal fortsette med. Vi har planer om dobling av inntektene hvert år fremover. Det er utrolig mange måter vi kan vokse videre på. Vi kan skalere opp distribusjonen, skalere opp salgskanalene og kanskje etter hvert også lage helt nye produkter, utdyper Faller.
