«Også 2022 vil trolig gi mer “slowflation” ettersom veksten ventes å modereres ytterligere, mens inflasjonen forblir høy», skriver Martinsen i en analyse.
Foran onsdagens rentemøte i Fed er omtrent alt fokus på hva den amerikanske sentralbanken sier om sin nedtrapping av kvantitative lettelser. Det er bred enighet om at det onsdag blir bekreftet at nedtrappingen er bestemt, men større uenighet om selve nedtrappingen starter umiddelbart eller først i desember. – Det blir en krevende balanseøvelse
«Mens Feds fokus nå er på nedtrapping av verdipapirkjøpene, vil det bli vanskelig for Fed å opprettholde sin “forbigående” linje mye lenger», skriver Martinsen, og viser til at Fed til nå har erklært at det meste av den økte inflasjonen er forbigående.
QE ferdig først
Martinsen peker på at Feds nye pengepolitiske linje er mer basert på sviktende tilbud enn på tilbudssiden og dermed blir avveiningen mellom maksimal sysselsetting og målet om å styre gjennomsnittlig inflasjon vanskeligere enn før.
«Vårt mest sannsynlige scenario er at Fed vil skille mer mellom QE og rentene. Derfor forventer vi den første rentehevingen først rett etter at QE er avsluttet».
– Det er nå priset inn 10 basispunkter heving i USA i mai, men Fed har vært tydelig på at nedtrappingen vil ta et halvt år. Hvis selve nedtrappingen begynner allerede i november, vil de holde på omtrent til juni, sier Martinsen.
Foran onsdagens pressekonferanse etter Feds rentemøte tror Martinsen at budskapet vil være konsentrert om «tapering», ikke fremtidige rentehevinger.
– Det vil være klokt å vente til desember med mer informasjon om renteutsiktene. Da kan Fed også lene seg på et nytt «dot plot» (Fed-representantenes individuelle renteprognoser, red. anm.), mener Martinsen.
Også nedkjøling
Men når rentehevingene fra Fed kommer, blir avveiningen vanskelig. Å heve rentene mye på grunn av en inflasjonsøkning som i hovedsak er tilbudssidedrevet, vil samtidig dempe allerede synkende vekst.
Martinsen understreker at «en god andel» av flaskehalsproblemene skyldes overskuddsetterspørsel. Dermed vil rentehevinger, som kjøler ned etterspørselssiden, også dempe noen av tilbudssideproblemene og flaskehalsene.
Likevel tror han at markedene nå priser inn for store rentehevinger i 2022.
Doble hevinger?
Også i Norge ligger renteforventningene høyere enn signalene fra Norges Bank, og for høyt, ifølge Martinsen. For å rekke å få renten så høyt som markedsprisingen, vil Norges Bank måtte ty til «doble» rentehevinger, altså 50 basispunkter, ved et av de ordinære rentemøtene, eventuelt å heve også ved et av «mellommøtene».
– Det er ingen grunn til at Norges Bank skal få det så travelt at de må heve dobbelt. Det ville implisitt bety at de mener at strategien de har lagt ikke er god nok.
Selv mener Martinsen at presset i norsk økonomi nå ikke er høyt nok til at Norges Bank bør bli stresset.
– De gjør klokt i å heve videre i desember, men må ikke kaste seg på bølgen hvor de åpner for å vurdere doble hevinger i 2022. Da kan de bli bundet til å måtte levere på det.
Høyere lønnsvekst, men...
En nøkkelfaktor blir hvordan inflasjonen og arbeidsmarkedet slår ut i lønnsveksten.
– Gitt det stramme arbeidsmarkedet vil lønnsveksten stige, men ikke så mye som det gunstige bytteforholdet alene tilsier.
Martinsen tror også at kronestyrkingen kan bidra til at frontfagsmodellen demper lønnsveksten noe:
– Konkurranseforholdet overfor utlandet er altfor viktig til å gi en veldig høy lønnsvekst.
– Forventer du noen nye signaler fra Norges Bank torsdag?
– Det eneste signalet jeg venter er en bekreftelse på at de hever videre i desember. De vil nok nevne flaskehalsene og en viss bekymring for flaskehalsene, men først og fremst er dette en fot i bakken, uten nye vurderinger. Og det vil de gjøre veldig klokt i.
