Pareto-eier Svein Støle er den ubestridte meglerkongen i Norge. I løpet av 30 år har han bygget seg opp en formue på 12,5 milliarder kroner. Og fra å være oljeselskapenes og rederienes favorittmeglerhus i alle år, har de snudd seg med vinden, fulgt pengene, og ristet av seg den klimafiendtlige, oljete profilen.

Det har vært et rush av nye selskaper på Oslo Børs siden sommeren 2020. For det meste ulønnsomme vekstselskaper som peilet seg inn på miniputt-børsen Euronext Growth.  

Av de 107 nykommerne, er det omtrent likt i antallet selskaper som har steget eller falt i verdi etter noteringen. 

Den gjennomsnittlige avkastningen av de 107 selskapene er på 33 prosent. Hvis man ser bort i fra noteringene av Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind, som ble skilt ut fra Aker Solutions, er snittavkastningen på 16 prosent. Til sammenligning har Oslo Børs' hovedindeks steget hele 47 prosent det seneste året.

Tapt på børsnoteringer

Men Paretos kunder har ikke vært like heldige. Mens Støle og meglerhusets partnere har håvet inn penger på noteringene, står de selv bak noen av de verste børsnoteringene i 2020 og 2021 målt i avkastning. Meglerhuset har heller ikke vært tilrettelegger for noen av de 11 nykommerne som har steget over 100 prosent. 

Av de 22 selskapene som Pareto alene, eller sammen med andre meglerhus, har tatt på børs, har 15 levert negativ avkastning siden emisjonskursen i forbindelse med børsnoteringen. Den gjennomsnittlige avkastningen i de 22 selskapene er på minus 16 prosent.

De verste er Aker Clean Hydrogen, Proximar Seafood, Skitude, Questback og Mintra. Disse har falt mellom 45 og 74 prosent i verdi. Den aller beste noteringen, sett i ettertid, var Salmon Evolution, som er den eneste med avkastning på over 50 prosent. 

I sum har det blitt hentet inn 24,4 milliarder kroner i disse 22 noteringene. Av dette er tapet på 4,4 milliarder kroner. Ergo har investorer tapt 18 prosent av kapitalen. Nesten halvparten av tapet stammer fra da meglerhuset hjalp Kjell Inge Røkke med noteringen av Aker Clean Hydrogen i mars, riktignok sammen med andre meglerhus.

Grelt eksempel

Én av de aller ferskeste noteringene er programvareselskapet Questback, som Pareto var helt alene om. Pareto hentet inn 360 millioner kroner fra investorer i august for et selskap som Finansavisen fant ut hadde tatt opp et obligasjonslån med 16 prosents rente og hadde misligholdt et lån senest høsten 2020. 

Etter litt over to måneder på Euronext Growth har aksjen nesten halvert seg og er blitt en såkalt «zombie-aksje» som det nesten er umulig å komme seg ut av. Sist det ble handlet aksjer var på mandag, for 1.512 kroner. Pareto og Questback har nå inngått en «markedspleie»-avtale for å øke aksjeomsetningen.

Mer dårlige råd

Som om ikke negativ avkastning på børsnoteringene var nok, har også kundene fått en del dårlige råd fra aksjeanalytikerne. 

Pareto har i likhet med alle andre meglerhus bommet formidabelt på flere egne analyser av selskaper de selv tok på børs – for eksempel i Mintra. Paretos analytiker mente senest i september at aksjen var verdt 11 kroner. Nå er kursen i 2,50 kroner – ned 74 prosent siden noteringen i 2020.

På den tradisjonsrike olje- og offshore-konferansen, som i fjor skiftet navn til «Energikonferansen» for å lokke til seg grønne investorer og vekstselskaper, ble ikke oljeprisen eller mulighetene i oljeaksjene nevnt med et eneste ord av Jomaas eller oljeanalytikeren Tom Erik Kristiansen. Fokuset var heller på mulighetene i fornybar energi-sektoren.

Men det var nettopp akkurat da oljeaksjene bunnet ut og begynte en fantastisk reise på børsene. Pareto har siden da kontinuerlig anbefalt sine kunder å selge Equinor-aksjer.  

I 2015: Finansavisen sjekket avkastningen i Pareto-emisjoner fra 2003 til 2015. FAKSIMILE: Finansavisen, 11. april 2015.

Dårlig rykte?

Dette er ikke første gang man kan vise til mange tapsprosjekter fra Pareto. I 2015 gikk Finansavisen gjennom alle emisjoner siden 2003. Fasiten var at 124 av 175 emisjoner hadde pr. april 2015 gitt investorene et tap. 

«Emisjonslisten ser ut som en kirkegård. Den sikreste måten å bli blakk på, er å snakke med Pareto», sa en investor til Finansavisen den gang. 

Det bør dog nevnes at olje- og offshore-selskaper, som har vært Paretos hovedgeskjeft inntil 2020, var på dét tidspunktet rammet av en dyp nedtur. På en annen side hadde avkastningen på Oslo Børs siden 2003 vært på hele 550 prosent.