USAs inflasjon på årsbasis ble 6,2 prosent i oktober, 0,8 prosentpoeng mer enn i september - og langt høyere enn estimatene på rundt 5,9 prosent.
Olav Chen, leder for Allokering og Globale Renter i Storebrand Asset Management, mener at inflasjonen ikke vil forsvinne over natten.
– Det finnes helt klart midlertidige effekter, men spørsmålene er: Hvor langvarige er effektene, og hvor fort vil det falle?
Chen trekker som et eksempel frem at den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs venter at inflasjonen skal falle like raskt som det steg, det vil si at den skal falle fra seks til 2,5 prosent.
– Jeg tror heller vi vil få se en «hengekøyeformasjon», og et langsommere fall kanskje nærmere fire prosent over det neste året. Det skyldes at man til neste år ikke kommer til å kunne unngå snakket om lønnsveksten etter makroutviklingen og stramheten i arbeidsmarkedet mange steder, forklarer han.
– Det er viktig å presisere at det ikke bare er tilbudssideeffekter og flaskehalser som driver inflasjonen, men også høy etterspørsel som følge av ekstrem ekspansiv finans- og pengepolitikk som har blir ført siste 20 måneder.
Lønnsvekst
Ifølge Chen vil lønnsveksten bli et hett tema for inflasjonsutviklingen.
– Lønnsveksten kommer til å puste sentralbankene i nakken de neste tolv månedene, og den frykten kommer man ikke unna selv om flaskehalsene løser seg i resten av markedet. Det viktigste slaget blir hvor mye lønnsveksten skal opp fremover.
En vekst i lønn betyr også at lønnskostnadene og prisene vil stige, som vil tilsi en økning i inflasjonen.
– Federal Reserve vil nok også kalle noe av lønnsveksten for midlertidig, men de kommer ikke unna faktum at arbeidsledigheten kommer til å falle ned mot 3,5 prosent. Jeg tipper vi kommer til å se 3-tallet innen de neste 12 månedene, og da nærmer vi oss det laveste nivået på 50 år. Da vil ikke frykten for lønnsvekst og inflasjon dabbe av uten at noe helt eksepsjonelt skjer, som en ny resesjon.
Trygge havner
– Vi har tiltet våre aksjer mot verdi og sektorer som er mindre sensitive for renteoppgang. Vekstaksjer er typisk rentefølsomme da de verdsettes etter fremtidig inntjening, og ikke dagens, forklarer Chen.
Han trekker frem at råvare og energi er en hedge mot inflasjon, og at finansaksjer kan nyte godt av at rentene stiger.
– På grunn av alt dette har vi overvekt i norske aksjer, noe vi har opprettholdt, selv om vi justerte ned overvekten i globale aksjer til normalvekt i april.
– Situasjonen er imidlertid gjennomsnakket, og det er heller det som ikke er snakket om som skremmer markedene. Markedet er på ballen, og vi har tid til å tilpasse porteføljen.
– Selg!
Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets forklarer at den amerikanske sentralbanken venter at inflasjonen er forbigående, men trekker samtidig frem en skremmende statistikk.
– Vi kan si at inflasjonen teoretisk bare er forbigående. Men hva hvis det ikke er det? Hva om den største inflasjonsøkningen vi har hatt på over 30 år faktisk har flere overraskelser på lager?
– Tror aksjemarkedet det? Og svaret er nei, ikke engang i nærheten.
Ringholm trekker frem at inntjeningsyielden, det vil si det inverse av P/E-multiplen, justert for inflasjon er negativ, og viser til de forrige gangene var «black monday» høsten 1987, under dotcom-boblen i 2000 og august 2008, altså rett før finanskrisen slo inn.
– Men hvis inflasjonen setter seg fast på et høyere nivå, blir det her en utfordring for finansielle aktiva, inkludert aksjer.
I en rapport knyttet til inflasjonstallene skriver Ringholm et kort og konsist tips om den negative inntjeningsyielden:
«Alle de andre gangene der den har vært "krevende" (OK da, der pakket jeg det litt inn) har det vært greit å være litt mer forsiktig. Eller litt mer direkte: Selg!»
