
Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen lørdag 13.november 2021.
Kalera, hvor Stein Erik Hagens selskap Canica er største aksjonær, hadde i 3. kvartal i år et tap på 99 millioner kroner etter en omsetning på 7 millioner kroner.
Kalera produserer salatblader og er nå, etter et kraftig kursfall, verdt rundt 4 milliarder kroner. Det er dyre salatblader.
Det er flott med strømmen av selskaper som vil på børs, men investorene betaler mye for å være med. Prisingen er ofte spinnvill. Og når aksjene i utgangspunktet er høyt priset, kan kursfallene bli temmelig store.
Vi har for eksempel gang på gang advart mot kursfesten i selskaper som Nel og Kahoot, og kursfallene har vært brutale.
Nå får mange selskaper 100 eller 200 ganger omsetningen. Det er sykt
Det som er påfallende, er at selskapene og deres rådgivere, uten blygsel priser selskapene helt løsrevet fra hva selskapene tjener. Nå kan for eksempel Tesla prises til 200 ganger fortjenesten og et mindre selskap vi fortalte om forleden, Pridok som har utviklet et nettbasert system for legejournaler, har takket nei til bud på 500 millioner kroner. Hallo! Hvor er vi på vei?
Autostore som nylig ble børsnotert, prises til mer enn 130 milliarder kroner uten å tjene penger. Det er nå et av de mest verdifulle selskapene på Oslo Børs.
Kjell Inge Røkke og hans selskap Aker, sammen med britiske BP, solgte forleden aksjer i Aker BP, og sikret seg rundt 3 milliarder kroner. Aksjekursen i Aker BP falt umiddelbart 10 prosent. Markedet skjønte at når Røkke tar en slik gevinst i et oljeselskap, så er fremtiden nok litt mindre verdt.
Vi, som alle andre, skjønner at unge og umodne selskaper, med en god forretningsidé, ikke kan vise til overskudd med en gang. Det er fremtiden som gjelder, men det kan ikke bety at alt kan kalles vekstselskaper og prises som high tech.
I gode, gamle dager erstattet man ofte Pris/fortjeneste med Pris/salg, og var man dristig, fikk man en verdsettelse på 2-3 ganger omsetningen. Nå får mange selskaper 100 eller 200 ganger omsetningen. Det er sykt. At aksjene kan falle voldsomt er opplagt.
Som en grundig sjekk, gikk investorene, med aksjestrategen Peter Hermanrud i spissen, over til å vurdere balanser og Pris/bok. Ble selskapene priset til litt over en (kanskje helt opp til 1,5), var det et kjøpssignal. Ble aksjene verdsatt til litt over to, var det et salgssignal.
Nå finnes det en rekke selskaper på Oslo Børs som prises til 3-4-5 ganger de bokførte verdiene. Det kan gå bra, men fallhøyden er stor.
Elon Musk spurte sine medaksjonærer om han kunne selge 10 prosent av sine Tesla-aksjer, hvor pengene angivelig skulle gå til å betale latent skatt på aksjeopsjoner, og mer enn halvparten svarte ja. Musk startet salget og i løpet av to dager falt aksjekursen med 12 prosent.
Kjell Inge Røkke har børsnotert en rekke selskaper uten verdier eller omsetning. Mange av disse såkalt grønne aksjene har falt 40-50 prosent.
Investorene må gjerne betale skyhøyt for salatblader, techselskaper med en eller annen plattform og en app, eller torsk eller død laks på land, men vi i Finansavisen vil aldri avvike fra at selskapenes inntjening er og blir det avgjørende. Alt annet er spekulasjon, og selskapene står i kø for å plassere emisjoner og milliardverdier mens prisingen er god fordi det er (for) mye kapital i markedet. Vår jobb er å advare mot de rå selgerne og anbefale de gode. Hele tiden mens vi slipper analytikere og meglere til for å fortelle om sine anbefalinger.
Salatblader er salatblader.