Jan Tore Sanners (H) statsbudsjettforslag i oktober var preget av en ekstremt sterk tro på konsumveksten i 2022. En vekst på hele 11,1 prosent ville bidra kraftig til å trekke norsk økonomi opp.
Men også andre av prognosene i Nasjonalbudsjettet vakte oppsikt. Ville ikke de høye strømprisene, som allerede hadde vært synlige en stund, underminere blant annet konsumveksten? Og holdt Finansdepartementet igjen ved å legge til grunn en mistenkelig lav oljepris, med tilhørende lavere oljeinntekter?
Ignorerte strømprisene
I det kommende nummeret av fagbladet Samfunnsøkonomen skriver SSB-forskerne Geir H. M. Bjertnæs, Thomas von Brasch, Erling Holmøy og Håkon Tretvoll at flere av prognosene var utdatert allerede før budsjettet ble publisert.
Anslaget for konsumveksten (11,1 prosent) ligger langt over anslagene fra Norges Bank og SSB (9,6 og 7,8 prosent) og over hva Finansdepartementets og SSBs felles modell NORA anslår (9,4 prosent).
«En viktig grunn til det positive bildet av økonomien er at det private konsumet forventes å vokse med hele 11,1 prosent i 2022», skriver SSB-forskerne i sin kommentar.
Videre var anslaget for konsumprisveksten veldig lavt i lys av strømprisøkningen og de slunkne vannmagasinene. Allerede i september anslo både SSB og Norges Bank et halvt prosentpoeng høyere inflasjon i 2022 enn Finansdepartementet kom til i oktober.
– Utdatert
– Mye av budsjettarbeidet har en reell deadline en god stund før oktober. Er det da naturlig å forvente at punktestimatene for makroutviklingen skal oppdateres helt frem til siste frist, når de også danner basis for innretningen på budsjettet?
– Nei, vi har stor forståelse for at det å lage et nasjonalbudsjett er en helt annen prosess enn å lage en spisset konjunkturrapport over en kortere periode, sier Thomas von Brasch, forsker i SSB og ansvarlig for SSBs konjunkturrapporter.
– Men gitt de bevegelsene som har vært i markedene den siste tiden, er det naturlig å peke på at anslagene var utdatert allerede budsjettet ble publisert, mener han.
Et av punktene SSB-forskerne påpeker er at Finansdepartementets og SSBs felles modell, NORA, ga et langt lavere anslag for konsumveksten enn Finansdepartementet landet på i Nasjonalbudsjettet.
Styrte konsumveksten opp
– Mitt inntrykk er at departementet legger stor vekt på modellanalysene i budsjettarbeidet, men prognosene fremkommer som en kombinasjon av skjønn og modellbruk, sier von Brasch.
– Spesielt for privat konsum ser det ut til å være skjønnet som gjør at de kommer til et så ekstraordinært anslag for veksten.
Da Trygve Slagsvold Vedum nylig la frem sitt tilleggsnummer til stasbudsjettet, var de få makroprognosene som ble publisert uendret, selv om det da var gått omtrent en måned til.
– Har du i sum mistanke om at Finansdepartementet legger seg på en taktisk «bias» i sine prognoser?
– Nei, det er ikke noe vi kjenner til. Og vi viser også til analysen av Gharsallah og Succarrat, som viser at Finansdepartementets prognoser er treffsikre og på nivå med prognosene fra SSB og Norges Bank.
Ostehøvel-kuttene
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har under Solberg-regjeringene blitt brukt årlig til å kutte statlige utgifter. Argumentet har vært at man på den måten tar ut produktivitetsveksten i statlig sektor.
Også i 2022 er kuttene på 0,5 prosent, noe som skulle tilsi at statlig sektor har en årlig produktivitetsvekst på 0,5 prosent. Dette stusser SSB-forskerne over.
Årlig produktivitetsvekst i privat sektor på fastlandet har vært 0,43 prosent, mens privat tjenesteyting har hatt 0,35 prosent i årlig produktivitetsvekst mellom 2009 og 2018. Da ligger trolig statlig produktivitetsvekst maksimalt på samme nivå.
– Er forutsetningen om 0,5 prosent produktivitetsvekst i statlig sektor feil?
– ABE-reformen synes å være forankret i produktivitetsveksten, og da burde man bruke et produktivitetsbegrep som inkluderer flere faktorer enn bare arbeidskraft. Men om vi sammenligner med privat tjenesteyting, som trolig er sektoren som ligner mest, så er det sannsynlig at produktivitetsveksten er lavere enn 0,5 prosent, sier forsker Erling Holmøy.
Han viser samtidig til at reformen frigjør midler som kan brukes til selektive formål.
– Da er det ikke så farlig om kuttet er helt likt med den faktiske produktivitetsveksten.
Klima-kritikk
Også klimapolitikken, og ikke minst elbil-politikken, får noen skraper. I tillegg til avgiftsfritak og andre fordeler for hydrogen- og elbiler, brukes miljø- og CO2-avgifter for å fase inn elbiler raskt. Denne summen gir «svært høye samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med å fase inn elbiler», skriver forskerne. Grunnen er at bilister lokkes og presses til å velge elbil selv der de ikke passer til deres kjøremønster eller behov.
Dessuten kritiseres forsøket på å holde bilavgifts-provenyet høyt samtidig som elbiler skal fases inn. Hvis avgiftene på fossilbiler økes for å sikre provenyet, vil det forsterke skiftet til elbiler, slik at provenyet likevel faller, noe Nasjonalbudsjettet ikke tar høyde for.
