Under havoverflaten vokser tang og tare langs den 100.000 kilometer lange norskekysten. Og mens oljen fra havbunnen fases ut og næringslivet jakter på nye løsninger, har flere selskaper de siste årene begynt å satse på havets andre frukter. Men det handler ikke om den vanlige sjømaten som oppdrettslaks, hummer eller kongekrabbe.
Alginor, Arctic Seaweed, Dupont Nutrition Norge og Tekslo Seafood er blant selskapene som vil tjene penger på norskprodusert tang og tare.
Vil produsere 1000 tonn om få år
For fem år siden ble selskapet Arctic Seaweed startet på Sørlandet, nærmere bestemt i Flekkefjord. Gründerne Kim Kristensen og Thomas Netland kom i kontakt med en forsker fra Sintef, som stilte spørsmål ved dyrkingen av tang og tare i Norge.
Produksjon av tang og tare i Norge
- Industriell dyrking av tang og tare gir en biomasse som kan være utgangspunkt for mange ulike produkter.
- Tang og tare kan blant annet brukes til mat, helsekost, fôr, kosmetikk, farmasøytiske produkter, biokjemikalier, bioenergi og gjødsel.
- Tang og tare kan dyrkes uten bruk av matjord, gjødsel, ferskvann, sprøytemidler eller antibiotika.
Kilde: Norsk senter for tang- og tareteknologi
– Produksjonen av tare er tradisjonelt veldig plasskrevende og krever mye manuelt arbeid. Det begrenser skalerbarheten til produsentene. For å få dette lønnsomt trenger vi volum. Så hvordan kan man drive effektivt og industrielt innenfor taredyrking, spør Kristensen, som er adm. direktør i selskapet.
Sammen med Netland etablerte han selskapet Arctic Seaweed, og begynte å utvikle en ny type teknologi som kan benyttes til tareproduksjon.
NY TEKNOLOGI: Kim Kristensen er en av gründerne bak Arctic Seaweed, og har utviklet en ny teknologi som skal gjøre høsting av tare mer effektivt. Foto: Arctic Seaweed
–Vi fant ikke noe som var godt nok på markedet fra før, men nå er våre maskiner noe helt nytt og annerledes i forhold til tradisjonell dyrking. Det begynte med en idé og en skisse på en serviett, og i dag sitter vi med nye, store maskiner.
I 2016 ble konseptet til Arctic Seaweed utviklet. De sendte inn en patentsøknad og begynte å jobbe med forretningsmodellen.
– Jeg har jobbet dag og natt i fem år med testing og nye løsninger. Og nå har vi endelig kommet så langt at vi er klare til oppskalering, og klare for å bygge opp en stabil produksjon, forteller sørlendingen.
Denne uken ble Kristensen og resten av teamet i Arctic Seaweed akkurat ferdige med å sette ut nye anlegg like nord for Bergen.
– Det skal være fullt oppnåelig å få en omsetning på én milliard Runar Trellevik
– Kjernevirksomheten vår er jo dyrking og produksjon av tare, som vi selger videre til andre produsenter i næringsmiddelindustrien. Per i dag tar Orkla hoveddelen av det vi produserer, men vi klarer ikke produsere så mye som de egentlig vil ha, forteller Kristensen.
I fjor fikk Arctic Seaweed Orkla Ocean inn på eiersiden, med 24,9 prosent av aksjene.
Orkla etablerte Orkla Ocean AS som et selskap med spisskompetanse innen utvikling og kommersialisering av tang og tare til det europeiske markedet.
STORE PLANER: På sikt vil Alginor lage en portefølje med 12 produkter laget på tare, som her fra Haugalandskysten. Foto: Alginor
– Er markedet modent nok for produkter med tang og tare?
– Jeg tror nok det fortsatt er et lite løp å gå med tanke på bevisstgjøring, men mange synes dette er spennende. Det er mange trender om dagen med for eksempel plantebaserte råvarer og ingredienser.
I fjor omsatte selskapet for tre millioner kroner, og fikk et underskudd på fem millioner.
Selskaper som satser på tang og tare:
- Alginor: Ble stiftet i 2014 og har fått Jakob Hatteland og Borregaard på eiersiden. Hentet akkurat 371 millioner kroner. Om fem år vil de omsette for rundt 150 millioner kroner per år.
- Arctic Seaweed: Har eksistert i fem år, og begynte i Flekkefjord. Orkla Ocean kom inn på eiersiden i fjor. I 2024 vil de omsette for 24 millioner kroner.
- DuPont Nutrition Norge: Har holdt på i 60 år og omsatte for 1,4 milliarder kroner i 2020. I februar ble selskapet solgt til International Flavors & Fragrances, Inc.
- Tekslo Seafood: Produserer diverse krydder laget på tang og tare. De startet opp i 2016, og hentet fem millioner i januar i år.
– Vi har fortsatt en relativt liten produksjon i år, så skalerer vi opp til 500 tonn til våren. Planen er å produsere 1.000 tonn i året innen 2024. Prisen per kilo tare ligger et sted mellom 17 og 24 kroner, så det vil si at vi kan omsette for opptil 24 millioner kroner om tre år, utdyper han.
– Når tror du underskuddet deres blir snudd til et positiv resultat?
– Ved rundt 500 til 600 tonn begynner det nok å se greit ut. Jeg tror vi kan bli lønnsomme innen neste to sesongene.
– Hvordan er konkurransen i bransjen?
– Det er fortsatt større etterspørsel enn tilbud. Men samtidig er det flere store kunder som venter litt med å gå i gang med å utvikle nye produkter med tare, på grunn av usikkerheten rundt leveringsevnen til produsentene. Det er mange ting som er under stadig utvikling, men snart blir dette en ny, stor industri og en viktig næring. Det er store muligheter for dette i Norge, forklarer Kristensen.
Omsetter for over én milliard
Mens flere av selskapene som nå satser på tang og tare for fullt har blitt stiftet i løpet av de ti siste årene, er det noen aktører som har lang fartstid i bransjen. En av dem er selskapet Dupont Nutrition Norge AS. De satser på høsting og foredling av såkalt stortare, og produserer et stoff som heter alginat på fabrikkene sine. Alginat kan blant annet brukes i mat og medisiner.
– Vi høster tare langs norskekysten fra Rogaland i sør og til Trøndelag i nord, sier Tor Arthur Halvorsen, fabrikksjef ved anlegget til Dupont Nutrition Norge.
60 ÅRS ERFARING: Dupont Nutrition Norge har jobbet med tang og tare i Norge i 60 år. Her i Karmøy kommune ligger fabrikken deres. Foto: DuPont Nutrition Norge
De holder til i Haugesundsområdet, mer spesifikt i Karmøy kommune. Der ligger fabrikken, som i stor grad er automatisert, og huser 108 ansatte.
– Vi har hele verdikjeden vår i Norge, med høsting, foredling og forskning og utvikling. Så å si alt går til eksport. Det har det gjort i mange år, siden før min tid, og jeg har jobbet her i åtte år. Det største volumet fra fabrikken går til medisiner.
I 60 år har de drevet med produksjon av Alginat i Norge, men selskapet har byttet navn flere ganger gjennom de siste tiårene.
– Eierskifte er bakgrunnen for navnebyttene. På slutten av 90-tallet ble vi solgt til FMC Corporation og fikk navnet FMC Biopolymer. I 2017 ble vi solgt til Dupont og fikk navnet Dupont Nutrition Norge. I februar ble det gjort enda et eierskifte, til amerikanske International Flavors & Fragrances, Inc. (IFF), forklarer Halvorsen.
– Snart blir dette en ny, stor industri og en viktig næring. Det er store muligheter for dette i Norge Kim Kristensen
I dag er de del av IFF Pharma Solutions, men selskapet har foreløpig beholdt det gamle navnet på aksjeselskapet.
– Selv om navn og eiere har endret seg mye, er jo fabrikken lik. Vi gjør fortsatt det samme, nemlig å lage alginat, og gjennom de siste fem årene er det investert flere hundre millioner kroner i fabrikken og nye, egendesignede høstefartøy.
I fjor omsatte Dupont Nutrition Norge AS for 1,4 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 385 millioner.
– I vårt norske AS er det også noen andre ting som inngår i inntektene, men alginat er hoveddelen. Jeg vil tro at cirka to tredjedeler av inntektene våre kommer derfra. Når det gjelder alginat, er det kun oss i Norge som produserer det. Alginor har en plan om å starte opp med alginatproduksjon, men det er vel noen år til de er på markedet. Ellers kommer den største konkurransen fra Kina. Det er i Asia det største volumet av alginat blir produsert, forteller Halvorsen.
TROR PÅ VEKST: – Det oppdages stadig nye bruksområder for alginat, sier fabrikksjef Tor Arthur Halvorsen i Dupont Nutrition Norge. Foto: Ragnar Larsen
– Kan dere fortsette å vokse eller blir markedet for Alginat mettet?
– Det er godt spørsmål. Etterspørselen etter våre produkter har gått litt i bølgedaler de siste årene, men vi har i all hovedsak blitt utsolgt for alginat de siste ti årene. Og jeg tror det kommer til å være et bra marked i fremtiden også, med økt etterspørsel. Det oppdages stadig nye bruksområder for alginat produsert fra dette fantastiske fornybare råstoffet, utdyper Halvorsen.
– Men en av utfordringene vi står overfor er at det er en del motstand til vår aktivitet langs kysten. Vi ser at det er mangel på kunnskap om vår virksomhet, og at mange myter får leve videre. Vi har høstet stortare i Norge i mer enn 60 år, og Havforskningsinstituttet har gjennomført flere omfattende forskningsprosjekt på høstingen. Alle rapportene viser at høstingen er bærekraftig og at gjenveksten av taren er veldig god. Fotavtrykket er veldig lite.
Hatteland og Borregaard på eiersiden
En av investorene som har gått inn i tang og tare, er Jakob Hatteland. Han gikk inn i tareprodusenten Alginor allerede for fire år siden, og eier i dag 21 prosent av selskapet. I starten av august ble det kjent at Hatteland, industrikonsernet Borregaard og det europeiske innovasjonsrådet gikk inn med til sammen 427 millioner kroner i selskapet.
– Hovedproduktene våre de neste årene har allerede etablerte og velutviklede markeder. Særlig gjelder dette alginater. Selskapets langsiktige målsetting er å produsere en portefølje bestående av opptil 12 legemiddel-, kosmetikk og næringsmiddelingredienser, inkludert derivater, sier finansdirektør i Alginor Haakon Simonsen Farstadvoll i en e-post.
OPPSKALERER: På Husøy ved Avaldsnes har Alginor inngått en avtale om kjøp av en fabrikkbygning og tomt, hvor den planlagte oppskaleringen av Alginors teknologi vil finne sted. Foto: Alginor
I likhet med DuPont Nutrition Norge holder også Alginor til i Haugesund. De startet opp i 2014 og har fått støtte fra blant annet Horizon 2020, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
– Et avgjørende gjennombrudd kom i 2018. Et av selskapets prosjekter gjorde at Alginor ble tildelt cirka to millioner euro fra Horizon 2020 i tilskudd for verifisering av teknologi, produktportefølje og videreutvikling av selskapets bioraffineringskonsept, fortsetter Farstadvoll.
Selskapet har i dag vokst til 33 ansatte i Haugesund, Oslo, England og Tyskland. Pengene som ble hentet under sommerens emisjon skal brukes til å bygge et anlegg på Avaldsnes for høsting av 10.000 tonn tare og produksjon av produkter. På sikt tror Alginor de kan produsere 15.000 tonn ferdige ingredienser i et fullskala-anlegg, basert på 100.000 tonn tare.
– Omsetningsverdien på dette mener vi ligger i området 150 millioner kroner per år Haakon Simonsen Farstadvoll
– Anlegget på Avaldsnes planlegges å stå klart til innkjøring i løpet av 2024.
I løpet av 2024 ønsker også selskapet å bli notert på hovedlisten til Oslo børs.
– Alginor har over tid gjennomført flere emisjoner i egen regi, hvor vi erfarer at det er stor interesse rundt selskapet og aksjen. Selskapets underliggende potensiale gjør børs til en naturlig arena for den ytterligere oppskaleringen av selskapet. Videre mener vi en notering vil være i aksjonærfelleskapets interesse.
Alginor omsatte for 300.000 kroner i fjor, med et underskudd på fem millioner.
GJENNOMBRUDD: I 2018 fikk Alginor to millioner euro i støtte fra Horizon 2020. – Et gjennombrudd, ifølge Haakon Simonsen Farstadvoll. Foto: Alginor
– Alginor er et selskap under sterk utvikling. Per i dag er alle aktiviteter knyttet til utvikling av selskapets fremtidige oppstrøms- og nedstrømsoperasjoner. Av strategiske årsaker er det per nå ikke fokus på kommersielt salg mens utviklingsarbeidet pågår.
– Hvor er dere om for eksempel fem år?
– Om fem år er selskapet børsnotert, og vi sikter mot å ha en ferdig innkjørt fabrikk med kapasitet på håndtering av 10.000 tonn tare. Omsetningsverdien på dette mener vi ligger i området 150 millioner kroner per år, med en resultatmargin etter skatt på omkring 20 til 25 prosent. Parallelt er selskapet i gang med oppskalering mot 100.000 tonn.
Fra oljebransjen til tang og tare
– Dette er et utrolig spennende marked med et stort potensial, sier Runar Trellevik, adm. direktør og medgründer i Tekslo Seafood.
Han befinner seg for øyeblikket i Portugal, hvor han deltar i et akseleratorprogram for selskaper innenfor akvakultur.
– Programmet skal hjelpe selskaper ut i verden, både med tanke på markedet og investorer. Det er kjempespennende å være her, med masse gode mentorer.
MILLIARDOMSETNING: Runar Trellevik i Tekslo Seafood tror de kan klare å oppnå en milliard i omsetning. Foto: Tekslo Seafood
Tekslo Seafood har de siste årene produsert diverse krydder basert på norsk tang og tare. For eksempel pizzakrydder med tare, taresalt og tacokrydder laget på tare. Selskapet ble stiftet av de tre vestlendingene Trellevik, Jan Petter Monsen og Robert Trellevik i desember 2016.
– Vi jobbet i oljebransjen alle tre, og det hadde begynt å bli nedturer i bransjen. Robert var i et annet selskap enn Jan Petter og meg, men vi ble oppsagt på cirka samme tid. Vi ble nødt til å snu oss rundt, sier Runar Trellevik.
Løsningen fant de i havet.
– Vi tok kontakt med Havforskningsinstituttet og fikk beskjed om at det ikke var noen giftige typer tang og tare i Norge. Så reiste vi ut og smakte på alt vi fant. Vi landet på noen typer som var gode, og som vi også mente ville være mulig å skalere opp for å få litt volum, forklarer Trellevik.
– En av utfordringene vi står overfor er at det er en del motstand til vår aktivitet langs kysten Tor Arthur Halvorsen
De tre gründerne høstet viltvoksende tare fra sjøen og tørket det i et ombygget naust på eiendommen Trellevik vokse opp på. Våren 2017 var de første produktene klare. I 2018 hadde Tekslo Seafood solgt seg inn til 30 butikker i Bergen og omegn. Tre år senere selges produktene over hele landet.
– Det fantes ikke et marked for dette, så vi måtte bygge det fra scratch.
I en emisjon i januar i år hentet selskapet fem millioner kroner. På under 40 minutter solgte de samtlige 700.000 aksjer, og Tekslo Seafood ble verdsatt til 25 millioner kroner.
– Det var en crowdfunding gjennom Folkeinvest, og at det kun tok 37 minutter å få 380 investorer var veldig gøy. Da så vi at interessen virkelig begynner å komme. Vi valgte å hente penger gjennom Folkeinvest fordi vi ønsker å ha aksjonærer som ambassadører rundt om i Norge. Det er jo B2C vi jobber med, utdyper Trellevik.
Nå sikter Tekslo Seafood mot markeder utenfor Norges grenser.
LAGET PÅ TANG OG TARE: Tekslo Seafood har utviklet flere ulike typer krydder som er laget på tang og tare. Foto: Tekslo Seafood
– Det neste for oss nå er å gå internasjonalt. Vi har åpnet en egen nettbutikk for internasjonalt salg, og har allerede noen kunder fra Canada, USA, Australia og Latvia. Markedet begynner på bli modent. Det er noen andre aktører rundt omkring, men ingen dominerende aktører verken i Europa eller USA. De som er først ute nå har muligheten til å ta en stor posisjon i markedet, mener Trellevik.
Gjengen fra Øygarden er også i gang med å utvikle flere typer produkter basert på tang og tare. Våren 2022 skal de slippe en hudpleieserie, rettet mot det asiatiske markedet, og de har lansert et eget kosttilskudd.
– Planen er å bygge opp de andre produktlinjene i egne, separate selskaper etter hvert.
I fjor omsatte selskapet for 1,3 millioner kroner, med 900.000 i underskudd.
– Det går mot minus i år også, men målet er å gå i pluss fra neste år. Vi trenger ikke mer enn 3,5 millioner i omsetning for å gå rundt. Og det skal gå ganske greit.
– Hva er de langsiktige ambisjonene deres?
– Det skal være fullt oppnåelig å få en omsetning på én milliard. For å oppnå det trenger vi at det er 2,3 millioner mennesker på verdensbasis som bruker produktene våre daglig, og for hudpleieproduktene trenger vi cirka 500.000 kunder for å oppnå en milliard i omsetning. Disse henger sammen for at målet skal oppnås. Tilgang på vekstkapital er også av tingene som må på plass for å oppnå en omsetning på en milliard, forteller Trellevik.
– Men de to største utfordringene vi opplever i Norge er at ingen av de tre store dagligvareaktørene vil være først ute til å gi tang- og tareprodukter en sjanse i butikkene over hele landet. Og siden tang og tare ikke blir definert som sjømat får man ikke drahjelp fra Sjømatrådet ut i verden, så næringen må gjøre hele markedsarbeidet selv.
