«Vi vil være åpne for nedsalg eller børsnotering av enkelte virksomheter dersom vi finner det formålstjenlig», sa konsernsjef Jaan Ivar Semlitsch i Orkla i forbindelse med kapitalmarkedsdagen.
Malingsprodusenten Jotun er et av selskapene hvor Orkla sitter på en stor eierandel (42,6 prosent), men hvor det er Gleditsch-familien som sitter på kontrollen. Orkla har tidligere prøvd å skaffe kontroll over Jotun uten å lykkes.
På kapitalmarkedsdagen i London i 2011 hoppet den daværende konsernsjefen Bjørn Wiggen elegant over på den andre siden av disken og proklamerte at selskapet vurderer å selge aksjene i Jotun om prisen er god nok.
– Vurderer dere å selge aksjene i Jotun eller gjøre en børsnotering?
– Nei, vi har ingen planer om å selge aksjene i Jotun eller gjøre en børsnotering. Vi er svært fornøyde med dagens situasjon, sier konsernsjef Jaan Ivar Semlitsch i Orkla.
Få handler
Det er aksjemegler Tone Trandokken ved DNB Markets' Tønsberg-kontor som omsetter Jotuns B-aksjer i gråmarkedet. Sist omsatte kurs var 90.000 kroner, og hvis man antar lik pris på A- og B-aksjene gir det en markedsverdi på nærmere 31 milliarder kroner.
– Det er få selgere og lange lister med folk som ønsker å bli aksjonær. Det kan gå uker og måneder mellom hver gang det skjer handler i aksjen. Jeg holder bare oversikt over interessentene, og har hverken lov til å anbefale kjøp eller salg av aksjen, sier Trandokken.
– Hvordan har kursutviklingen vært?
– Aksjekursen har bare gått en vei, som resten av børsen de seneste årene. Tilbake i 2005/2006 var kursen rundt 19.000 kroner og går man tilbake på tidlig 2000-tallet var aksjen nede i 8.000 kroner, sier hun.
Kjempeverdier
De reelle verdiene er imidlertid langt høyere enn hva som gjenspeiles i de få handlene som gjennomføres i aksjen, skal man tro byens meglerhus.
I DNB Markets' sum-of-the-part-analyse verdsettes Orklas Jotun-aksjer til 23,3 milliarder kroner. På 100 prosent-basis impliserer det en reell egenkapitalverdi på nærmere 55 milliarder kroner.
Kepler Cheuvreux-analytiker Markus Borge Heiberg er hakket mer konservativ og ligger inne med et verdiestimat på 15 milliarder kroner. Estimatet verdsetter Jotun til i overkant av 35 milliarder kroner.
– Det tilsvarer 15 kroner pr. Orkla-aksje. Vi ligger nok inne med en liten likviditetsrabatt. Orkla får utbytte fra Jotun, men det er litt vanskelig å fastsette en verdi på grunn av at det er snakk om en minoritetspost, sier han.
– Ikke aktuelt med børs
Når Finansavisen kontakter styreleder Odd Gleditsch d.y. i Jotun vedrørende børsnotering og hans tanker rundt et eventuelt nedsalg fra Orkla er han ordknapp.
– Det er ikke aktuelt for Jotun med en børsnotering, og ytterligere kommentarer har jeg ikke, sier Gleditsch.
I fjor omsatte Sandefjord-selskapet for 21,1 milliarder kroner og satt igjen med et driftsresultat på nesten 3,5 milliarder kroner, mens resultatet før skatt endte på 3,2 milliarder. I løpet av årets seks første måneder er omsetningen opp 8,6 prosent til 11,3 milliarder kroner. Driftsresultatet økte med 17,4 prosent i første halvår, til snaut 2,1 milliarder kroner.
– I hvilken grad mener dere at verdiene i Jotun kommer Orkla-aksjonærene til gode?
– Orkla har vært eier i Jotun i 50 år og har en kostpris på 187 millioner kroner. Vår eierandel i dag på 42,6 prosent representerer betydelige verdier, sier Semlitsch.
Lav utbytteavkastning
I år betaler Jotun ut et utbytte på 598,5 millioner kroner, hvorav 255 millioner kroner tilfaller Orkla. Hvis man bruker Kepler Cheuvreux's estimat på at Orklas Jotun-aksjer er verdt 15 milliarder kroner, gir det en utbytteavkastning på 1,7 prosent.
– Er dere fornøyd med det?
– Jotun har en sterk underliggende lønnsom organisk vekst på over 10 prosent pr. år og investerer i svært lønnsomme prosjekter som gir meget god avkastning, og derfor så mener vi at Jotuns utbyttepolitikk gir en fornuftig direkteavkastning, samtidig som verdiøkningen i selskaper er betydelig hvert eneste år som følge av de organiske investeringene. Jotun har som følge av denne strategien meget attraktive posisjoner i Midtøsten og i Asia, og har nå 38 fabrikker i 23 land, og er representert i over 100 land, sier konsernsjefen, og fortsetter:
– Jotun er kanskje et av de mest globale og robuste selskapene i Norge med historie helt tilbake til 1926. Når det gjelder utbyttepolitikken fremover, så vurderes den alltid grundig av det samlede styret hvert år.
– Ville anbefalt salg
Kepler Chreureux-analytiker Markus Borge Heiberg mener minoritetseierskapet gjør en salgsprosess litt vanskelig.
– I Orkla har man alltid snakket om å selge Jotun og vannkraftproduksjonen, hvor førstnevnte definitivt har mest verdi. Det som er problemet er at Gleditsch-familien er veldig fornøyd med Orkla, siden de utøver langsiktighet. Mitt inntrykk er at Orkla opplever at samarbeidet fungerer bra, sier Borge Heiberg, og fortsetter:
– Det er vanskelig å finne en eier som vil kjøpe en minoritetspost av Orkla.
– Hva ville du anbefalt Orkla å gjøre hvis du var en rådgiver?
– Selg Jotun-aksjene, gitt at man får en riktig pris. Jotun er et kjempebra selskap. Det finnes imidlertid bedre eiere enn Orkla og det er begrenset med synergier mellom selskapene. Siden Jotun har en likviditetsrabatt får ikke Orkla-aksjonærene synliggjort verdiene fullt ut. Hadde Orkla børsnotert eller solgt Jotun er det er veldig sannsynlig med en positiv kursreaksjon, sier analytikeren.
Borge Heiberg tror det kan være fornuftig å vente til 2023 eller 2024 før man eventuelt gjør noe.
– Timingen er litt interessant. Jotun har en del motvind for øyeblikket siden folk maler mindre. Råvareprisene har kommet mye opp, som gjør maling dyrere. Selskapet er også store innenfor skipsbygging og det leveres lite båter nå, sier han.
