Partner Jarle Kvam fra advokatfirmaet Wiersholm åpner torsdag Nordic Buy Out Forum i Oslo – i samarbeid med Norsk Venturekapitalforening (NVCA).
Konferansen ble initiert av Kvam og Wiersholm , og er blitt arrangert hvert i år i desember siden 2011.
Arrangementet har vokst fra 180 til 550 årets deltakere fra transaksjons- og private equity-bransjen. Rundt 60 av deltakerne er tilreisende, utenlandske gjester.
Mini-CV
Navn: Jarle Kvam (59).
Bakgrunn: Cand. jur., Universitetet i København, 1989. Dansk advokatbevilling i 1993. Master of Business Administration, Henley Management College, 1996. Senere britisk juristutdanning. Jobbet som advokat i Danmark fra 1989 til 1995. Advokat og senere partner hos Wikborg, Rein & Co, 1997. Partner i Wiersholm siden 2003.
Aktuell: Vert for Nordic Buy Out Forum.
– Åpen og samfunnsbevisst
– Hva er den største endringen i private equity de seneste ti årene?
– Det viktigste er at bransjen er blitt mye mer åpen, transparent og samfunnsbevisst. Norske og nordiske private equity-miljøer går i front i mye av arbeidet innenfor miljø og bærekraft. Ikke at næringslivet generelt ligger dårlig an, men et miljø som Summa har fått internasjonale utmerkelser for arbeidet sitt, sier Kvam.
– Åpne og transparente, på hvilken måte?
– Fondene forteller mer enn tidligere om hva de holder på med. Tidligere kunne private equity bli omtalt i forbindelse med financial engineering. Det var en uberettiget betegnelse da, og det er det i hvert fall nå, for den tiden er forbi.
– Hvordan oppsto den oppfatningen?
– Private equity slet nok litt med å få budskapet over til de politiske miljøene, og dermed kunne enkelte på en populistisk måte snakke om financial engineering. Men realiteten er at fondene går inn med sitt aktive eierskap, og at de setter inn veldig kunnskapsrike folk for å forbedre og utvikle virksomheter og å sikre arbeidsplassene. Det er ikke slik at man kjøper selskaper, gjør noen finansielle grep og så selger kort tid etterpå.
– Ikke beskattet på veien
– Likevel ser vi fond ha adresse på Jersey eller i Luxembourg. Hvorfor er det slik?
– Kort fortalt handler det om å sikre forutsigbare strukturer, og at en investor vil ha sikkerhet i transaksjonsstrukturen og forutsigbarhet om beskatningen. Et canadisk eller amerikansk pensjonsfond blir beskattet i hjemlandet. De ønsker ikke å bli beskattet på veien, så å si.
– Hvorfor blir oppkjøpte selskaper lastet opp med gjeld?
– Det kunne jeg holdt en hel manuduksjon om, men gjeldsstrukturen har å gjøre med hvor mye kapital investoren har tilgjengelig og hvilken avkastning som forventes. Vi privatpersoner går vanligvis til banken når vi skal kjøpe hus i stedet for å vente til vi har spart opp hele kjøpesummen. Tilsvarende er det fornuftig for en investor å låne penger til lav rente for å utnytte en kjøpsmulighet og sikre høyere avkastning på sin risikokapital.
Et norsk svar på EQT?
Det svenske private equity-selskapet EQT har økt til over 500 milliarder kroner etter børsnoteringen sommeren 2019.
– Hvorfor har vi ikke et EQT i Norge?
– Vi har jo det, ettersom det har et Oslo-kontor.
– Men ingen norske, private kapitalmiljøer er gode for 500 milliarder kroner?
– Sverige har skapt muligheter for private equity-bransjen ved at de kan tiltrekke seg utenlandsk kapital på en litt annen måte. Deres lovgivning åpner for at de kan ha det som kalles debenture-strukturer. Dermed kan man også tiltrekke seg investorer utenfor EU og i det store og hele være like attraktive som fond på Jersey og i Luxembourg. For en utenlandsk investor er det kanskje litt mer usikkert å gå inn i Norge.
– Samtidig ser vi at de norske miljøene vokser og utvikler seg. Både Summa og FSN er i ferd med å etablere Tyskland-fond.
– Så vi kan få et norsk svar på EQT?
– Hvor store de norske miljøene blir, er et godt spørsmål, men på sikt er det absolutt mulig.
– Hvorfor har vi ikke børsnoterte private equity-aktører?
– Man skal jo være ganske stor før det blir aktuelt. En stor fordel ved å bli børsnotert er at man blir institusjonell som eier. Men det har også noen ulemper. Det kan være en utfordring å få frem og bevare sulten hos talentene, for eksempel. EQT og amerikanske KKR er gått på børs, og det ser ut til at de har lykkes godt.
