Vil ikke ha så raus coronastøtte
Også i november falt norske konkurstall. Fair Group mener de nye støtteordningene må bli mer treffsikre og mindre rause.


Konkurstallene har hatt samme retning i halvannet år: Strakt nedover. Den viktigste grunnen er trolig de statlige støtteordningene.
Samtidig med de nye restriksjonene fra midnatt torsdag, varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum at flere støtteordninger allerede er besluttet forlenget. Fredag krevde NHO, Virke og LO i møte med næringsministeren gjeninnføring av resten av støtteordningene. Vedum har varslet at ordninger kan være på plass i januar.
Ned 1.234
Så langt i år er tallet på konkurser 1.234 lavere enn på samme tid for to år siden. Etter 11 måneder er bare 244 bedrifter gått konkurs, ned fra 299 på samme tid i fjor.
Fair Group tror konkurstallene vil fortsette ned, til tross for nye tiltak før helgen.
– Årsaken er de omfattende statlige krisepakkene over tid i kombinasjon med få konkursberamminger i norske rettssaler i månedene som kommer, sier adm. direktør Christian Aandalen.
De neste 100 dagene er det berammet 142 konkurser, ned 77 prosent fra samme tidspunkt i fjor.
For raus støtte
Aandalen mener støtteordningene i sum trolig er for gode og redder for mange bedrifter. Han viser til at NHO og andre organisasjoner nå ber om økt kompensasjon til bedriftene.
– Det er helt tydelig at omfanget av støtteordningene har vært stort nok. Behovet er heller at de innrettes annerledes, slik at de treffer bedre, mener Aandalen.
En rekke analyser har vist hvordan norske bedrifter i sum har hatt resultatfremgang samtidig som de har mottatt store beløp i statlig støtte. E24 skrev nylig at halvparten av bedriftene som mottok støtte hadde resultatforbedring fra før pandemien til pandemiåret 2020. Halvparten av støttemottakerne kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet og fortsatt hatt plussresultat.
Halvert i Oslo
I Oslo er konkurstallene omtrent halvert det siste året. Viken skiller seg ut med nesten like mange konkurser som i fjor.
Aandalen forventer at strømprisene og rentehevingene vil gi husholdningene svakere økonomi og kjøpekraft. Det vil kunne slå ut for bedriftene som selger varer og tjenester til husholdningene.
– Vi forventer at stort press på husholdningene vil få utslag i betalingsanmerkninger og konkurser for enkelte bransjer i tiden som kommer.
Verre igjen for restauranter
Tallene fra analyseseskapet Experian viser samme synkende tendens. Fra november i fjor er nedgangen på 22,8 prosent. Analytiker Julie Berg mener at nedgangen skyldes at nordmenn har kunnet leve tilnærmet normalt de siste månedene.
– Samtidig går vi nå inn i en ny uoversiktlig og utfordrende tid med den nye omicron-varianten av viruset som selvsagt kan få konsekvenser for enkelte bransjer som for eksempel reiseliv, overnatting og servering, sier hun.
Selv om overnattings- og serveringsbransjen fortsatt har høyest konkurstall, er nedgangen klar. Etter 11 måneder er antall konkurser der ned over 46 prosent. Innen varehandel er konkurstallene ned 60 prosent. Bygg og anlegg skiller seg ut med bare en helt marginal nedgang.