Totalt 22 personer har søkt stillingen som sentralbanksjef etter Øystein Olsen, som går av i februar. Foruten Jens Stoltenberg er det kun ett navn som skiller seg ut, nåværende visesentralbanksjef Ida Wolden Bache.
– Jeg ble kontaktet av Finansdepartementet i november med forespørsel om jeg ville vurdere å søke stillingen. Det har jeg nå gjort, og dette er en jobb jeg er veldig motivert for, sier Stoltenberg til NTB.
Gjennom et par tiår har alle som er blitt tilsatt som sentralbanksjef, visesentralbanksjef, sjef for SSB, leder for NBIM eller i topp-posisjoner i Finansdepartementet på forhånd fått klart varsel fra Finansdepartementet om at en søknad ville bli godt mottatt.
Derfor er trolig løpet kjørt for denne gang for Ida Wolden Bache, som i noen år halvt spøkefullt er omtalt som «Norges neste sentralbanksjef».
Bache sier imidlertid til NRK at hun «har vært i dialog med Finansdepartementet», så det er ikke utelukket at valget likevel faller på henne.
– Bache best på pengepolitikk
– Situasjonen er at vi har et svært stort fond med en veldig aktiv leder, og vår statsminister sa i Glasgow at han har som uttalt målsetting at fondet skal bli ledende på bærekraft og vil jobbe for at selskapene fondet er investert i skal ha null utslipp innen 2050. Dette gjør at det ville være en fordel om fondet ble skilt ut av Norges Bank og fikk et eget, uavhengig styre, sier Knut Anton Mork, professor emeritus og tidligere sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets.
– I så fall ville Ida Wolden Bache være det beste valget som sentralbanksjef. Hun er utvilsomt best kvalifisert innen pengepolitikk, mener Mork, som en periode hadde Bache som ansatt i sin avdeling.
– Hvis vi derimot ikke skiller fondet ut av Norges Bank, får sentralbanksjefen en svært krevende og todelt oppgave, med ansvar både for pengepolitikken og som styreleder for fondet. Da kan det være bra med en leder med internasjonal ledererfaring, mener Mork.
– Stoltenberg har håndtert relasjoner til en vanskelig motpart som Donald Trump, og ville være marginalt bedre kvalifisert enn Bache. Dette er ikke til forkleinelse for Bache, som er ung, og vil få sjansen igjen.
Sammenblanding av roller?
Motstanderne mot Stoltenbergs kandidatur har blant annet trukket frem situasjoner der sentralbanken engasjerer seg i spørsmål langt utenfor mandatet. Et eksempel er når sentralbanksjefer som Svein Gjedrem og Øystein Olsen i sine årstaler tilsynelatende har tatt stilling til behovet for langsiktig sparing. En annen advarsel har gått mot faren for en slags pengepolitisk populisme. Espen Henriksen, BI, og Magne Mogstad, University of Chicago, skrev nylig i et leserinnlegg i DN blant annet:
«For eksempel vil de som sitter i regjering kunne bli fristet til å føre ekspansiv pengepolitikk forut for et valg. Fordi husholdningene og bedriftene forstår dette politiske spillet, vil høy inflasjon kunne bli en selvoppfyllende profeti.»
– Durkdreven leder
– Du frykter ikke partipolitisk avhengighet?
– Nei, den frykten er overdrevet. Forskning på 80- og 90-tallet understreket behovet for uavhengighet, men siden er det skjedd mye i skillelinjen mellom penge- og finanspolitikken, hvor det nå er vesentlig større behov for koordinering. Stoltenberg er dessuten en durkdreven leder, som ville klare å se sin rolle og ville tenke lenger enn kun til partipolitikken, tror Mork.
– Hvis Stoltenberg hadde vært sentralbanksjef i dag, ville noen mistenke at torsdagens rentebeslutning kom etter taktiske vurderinger, for eksempel av om en renteheving ville svekke legitimiteten til regjeringens smittehåndtering og øvrige tiltak?
– Ja, det ville kanskje noen tenke, men det ville ikke være veldig kritikkverdig. Det er viktig å tenke helhetlig på situasjonen. Norges Bank har ikke bare et snevert inflasjonsmål, og den siste smitteutviklingen viser at selv inflasjonsutsiktene er blitt mer uklare.
– Stoltenbergs heiagjeng
Espen Henriksen mener valget av ny sentralbanksjef krever noen prinsipielle avklaringer.
«En forutsetning for at sentralbanken kan ha en svært uavhengig stilling er at den holder seg strengt til mandatene den har fått av demokratisk valgte politikere og ikke går ut over dette. Sentralbanken eller sentralbanksjefen skal ikke gå utenfor mandatene for pengepolitikken og forvaltningen av SPU - for eksempel mene noe om finanspolitikken eller politikeres prioriteringer. Forhåpentligvis forstår Stoltenberg dette, men heiagjengen hans synes ikke å ha forstått dette», skriver han i en epost til Finansavisen.
Henriksen mener at denne ukens rentemøte kan illustrere hvordan oppfatningen av Stoltenbergs uavhengighet er viktig:
«Det holder ikke at sentralbanksjefen holder seg strengt til mandatet, men at folk også tror og oppfatter det som hun/han gjør det. Selv om Stoltenberg er verdens ryddigste, er det en større utfordring for en tidligere så sentral partipolitiker. En lakmustest kan være hvordan en hypotetisk rentebeslutning i dagens situasjon med Stoltenberg som sjef ville blitt oppfattet: Ville det vært full tillit til at det bare er faglige vurderinger for å gjennomføre mandatet eller ville det være mistanke blant folk om at han tar politiske hensyn», spør Henriksen.
Han mener at det er en viktig sedvane at sentralbanksjefen «er en dyktig fagperson uten sterke partipolitiske bindinger», og advarer mot en mulig presedens for at sentralbanksjefen er en stilling for tidligere sentrale politikere.
