– Dette var avgjørende for å sette i gang demonstrasjonsanlegget og vi setter stor pris på støtten vi får fra Enova, sier konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara til Finansavisen TV fredag.
Han har akkurat fått vite at Yara er én av tre mottagere av en ny Enova-støtte til norske hydrogenprosjekter (se faktaboks), som ble lansert med brask og bram av regjeringen og Enova fredag morgen.
Støtten betyr at Yara nå gir grønt lys for en investering på om lag 700 millioner kroner i et demonstrasjonsanlegg for grønn ammoniakk.
– Selv om dette er lite i forhold til den totale omleggingen, så er dette et av de aller største prosjektene for grønn ammoniakk i verden akkurat nå, fortsetter Holsether.
I dag kjøper Yara inn naturgass som brukes for å fremstille hydrogen, som igjen brukes som innsatsfaktor til produksjonen av «grå» ammoniakk. For å kutte de store utslippene naturgassbruken forårsaker vil Yara etterhvert erstatte naturgassen med elektrolyse for å kunne lage utslippsfri og grønn hydrogen og ammoniakk i stedet.
– Enova annonserer i dag støtte til tre store prosjekt som tar oss et steg nærmere fremtidens lavutsluppsindustri. Felles for dem alle er at hydrogen er en viktig del av løsningen, sa Enova-direktør Nils Kristian Nakstad da han innledet presentasjonen.
Både statsministeren, olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren deltok også.
– Regjeringen vil at Norge skal lykkes med å gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Da er vi avhengige av aktører som satser på løsninger som bidrar til å kutte utslipp og skape jobber. De tre hydrogenprosjektene som får støtte i dag er gode eksempler på nettopp dette, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Gitt at EFTAs overvåkningsorgan ESA sier ja, så blir midlene fordelt slik:
Tidligere har Enova gitt støtte til andre industrielle klimaprosjekter. Equinors flytende havvindpark Hywind Tampen fikk for eksempel en rekordstøtte på 2,3 milliarder, men nå er det altså hydrogenaktørenes tur.
Sammen med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Gassnova har Enova støttet prosjekter innen hydrogen med totalt 1,6 milliarder kroner i 2021. Det vil utløse over to milliarder i investeringer fra næringslivet.
Enovas støtte til store industriprosjekter har vært omdiskutert. Aktører i næringslivet mener støtten er helt nødvendig for å omstille norsk industri til en grønn fremtid, mens kritikere som NBBL og Huseierne mener det går på bekostning av klimatiltak for vanlige husholdninger.
Prosjektene som får støtte
Gjennom prosjektet Barents Blue skal Horisont Energi etablere ammoniakkproduksjon fra naturgass med karbonfangst i nærheten av Hammerfest i Finnmark. Prosjektet vil ta i bruk ny og energieffektiv teknologi og gjennomføres av et fellesforetak som skal etableres sammen med Equinor og Vår Energi. Anlegget vil produsere 1 million tonn ammoniakk per år. CO2 skal transporteres til et fremtidige karbonlager Polaris for permanent deponering.
Storgevinst for Horisont-sjefen og Spetalens Saga
Horisont Energi-aksjen skjøt opp over 30 prosent på det meste på Oslo Børs fredag etter at nyheten ble kjent.
Selskapet jobber for å realisere Barents Blue-prosjektet som selskapet kaller «EUs første rene ammoniakkanlegg i verdensskala» med en kapasitet på rundt en million tonn årlig.
Ved Hammerfest i Finnmark skal man etter planen hente inn naturgass fra omkringliggende gassfelt offshore, produsere ammoniakk og deretter lagre CO2-gassen som blir til overs under havbunnen.
Horisont Energi samarbeider blant annet med tunge aktører som Equinor og Vår Energi om prosjektet sitt. Begge selskapene har en omfattende petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
– Barents Blue blir et flaggskipprosjekt av stor betydning for Norge og Europa, sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad i en uttalelse, som nå innstiller at både Tizir- og Horisont-prosjektene til å bli med i en av EUs store grønne satsinger på hydrogen.
Det betyr ifølge en børsmelding fra Horisont Energi at de får koblet seg opp mot prosjekter og verdikjeder i 23 europeiske land.
– Det at vi er valgt ut til IPCEI vitner om potensialet, ambisjonene og innovasjonen i Barents Blue-prosjektet, som vi planlegger å gjøre til det mest miljøvennlige, kostnadseffektive og energieffektive ammoniakkanlegget i verden, sier Horisont Energis administrerende direktør Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen.
Horisont-sjefen eier via Føniks Innovasjon 32,3 prosent av Horisont, og lå like før børsslutt av til en papirgevinst på 76,7 millioner.
Øystein Stray Spetalens Saga Pure sitter med 11,62 prosent av selskapet og fikk en verdiøkning fredag på 27,5 millioner.
Et stykke igjen for Yara
For Yara betyr dagens nyhet at Enova dekker 40 prosent av kostnadene ved demonstrasjonsanlegget på Herøya, mens Yara selv tar 60 prosent, ifølge toppsjef Svein Tore Holsether.
– Noe som også er veldig bra med prosjektet er at vi vil ha produkter tilgjengelig allerede i midten av 2023 sånn at vi kan begynne med markedsutvikling, forklarer han videre.
Selv om man i 2023 vil være i gang med produksjonen av grønn ammoniakk og vil være i gang med å selge det til bruk i gjødselproduksjon eller som drivstoff i skip, så er det fortsatt et stykke igjen av det maratonløpet som Yara har begitt seg utpå.
For det første koster grønn og blå ammoniakk foreløpig mer enn den tradisjonelle ammoniakken fra naturgass og for det andre er skalaen fortsatt liten for de nye typene.
– Dette er et anlegg som vil redusere utslippene våre med 40.000 tonn (CO2 årlig, journ.anm.) og gjennom prosjektet vil vi lære mer om de tekniske løsningene, får optimalisert det og få et bedre grunnlag for å jobbe videre med den totale konverteringen av Herøya.
Demonstrasjonsanlegget vil produsere rundt 20.500 tonn grønn ammoniakk årlig. Det tilsvarer fem prosent av den totale ammoniakkproduksjonen bare på Herøya på rundt 400.000 tonn årlig.
– Når er det realistisk å få hele produksjonen grønn?
– I parallell med demonstrasjonsprosjektet kjører vi det store prosjektet Hegra, en joint venture med Aker og Statkraft. Der pågår prosjekteringen for fullt og dette er en viktig læring. Hvis jeg skulle anslå et tidspunkt så snakker vi 2026/2027 for den fulle konverteringen (av ammoniakk produksjonen på Herøya, journ.anm.)
