– Dagens ansiktsgjenkjenning fra mobilleverandørene er ikke bra nok til å bekrefte hvem du faktisk er, sier Brage Strand, adm. direktør i Mobai.

Mobai startet med en forskergruppe på NTNU Gjøvik som forsket på ansiktsgjenkjenningsteknologi. Forskerne så et kommersielt potensial, og tok med Strand for å bringe teknologien på markedet.

– Målet er å være en nøkkelleverandør for ansiktsteknologi til bruk i ID-sjekk og autentisering, hvor vi starter med eID, bank og finans, og så er dette et marked i kjempevekst i mange markedsvertikaler, sier Strand.

Verdt 55 millioner

Mobai har etter snaue to år i bransjen fått mye oppmerksomhet for sin teknologi og potensialet den har for banktjenester.

Nå vil selskapet hente minst 7,5 millioner kroner, noe som vil prise selskapet til 55 millioner kroner.

– Vi skal stimulere vekst for første generasjon av vår teknologi. Vi har en løsning for identitetsverifikasjon til banknæringen i Norden som er laget med SpareBank 1 Østlandet som pilotkunde. Her skal vi skalere både salgs- og leveranseorganisasjonen, samt at vi skal starte internasjonalisering ut over Norden med ansiktsgjenkjenningsteknologi for bruk i ID-sjekk.

Strand sier til Finansavisen at selskapet også skal bruke frisk kapital til å finansiere andre generasjon av teknologien og utløse støtte fra Forskningsrådet. 

Les også

Norsk IT-sikkerhetsteknologi på 300 millioner enheter

Det norske IT-sikkerhetsselskapet Promon har siden 2006 vokst til å bli en global virksomhet. – En norsk suksesshistorie, sier adm. direktør Gustaf Sahlman. 

– For oss er det viktig å få på plass riktige investorer for å bygge et ledende teknologiselskap. Vi vil tilføre kompetente investorer som styrker oss som organisasjon. Investordialogen er veldig god, og det er en sterk interesse for teknologiselskaper med stort skaleringspotensial, sier Strand. 

16 millioner i støtte

To år etter oppstart har Mobai inngått et prosjekt med SpareBank1 Østlandet, Vipps, NTNU og Ku Leuven (universitet i Belgia) som skal utvikle ny ansiktsgjenkjenningsteknologi. Prosjektet har en ramme på 28 millioner kroner, hvorav 16 er dekket av Forskningsrådet.

– Når man i dag bruker BankID, vet egentlig ikke banken at det faktisk er riktig person som logger på. Det eneste de vet er at enheten som logger på en eller annen gang er blitt verifisert ved at en person har hatt tilgang til BankID-innloggingsdetaljer, som det personlige passordet. Vårt mål er at man kan bruke teknologien vår til å verifisere at det er riktig person, sier Strand.

Les også

Verdane øker innsatsen på utdanningsteknologi

Verdane-kontrollerte Conexus kjøper Skooler. Målet er minst 20 prosent årlig vekst i abonnementsinntektene.

Personvernlovgivningen begrenser i dag ansiktsgjenkjenningsteknologi. Biometriske data er personopplysninger, og sikringen av disse er sterk knyttet til sikker lagring på telefonene eller i et identitetsdokument, eksempelvis pass. Prosjektet ser på deres ansiktsgjenkjenningsteknologi som en måte å beskytte personlige data på. 

– Det å beskytte ansiktsbiometrien er veldig viktig for Vipps og BankID. Det er en besnærende tanke at personen i seg selv er nøkkelen, og det gir oss som enkeltpersoner en unik beskyttelse, sier Lars Gunnar Tiben, produktsjef for Vipps ID-sjekk.

Hvitvasking

Strand hevder at ansiktsbiometri er viktig for å løse utfordringer med ID-tyveri gjennom bedre legitimering av kunder, og kan bli viktig i kampen mot hvitvasking. Bankene har fått mye ansvar når det kommer til å begrense hvitvasking, og de har et stort ansvar ved svindel relatert til bruk av eID.

Dette får bankene til å investere i sikkerhetsteknologi. 

– Vi ser det som veldig aktuelt å bruke ansiktsgjenkjenning som tiltak for å forsterke sikkerheten slik at vi kan bidra til å forebygge svindel og hvitvasking av penger, sier Dag-Arne Hoberg, konserndirektør for innovasjon og forretningsutvikling i SpareBank 1 Østlandet.

Visjonen er at man legger ved en selfie når man signerer under med BankID for å bekrefte at man er den man er, og det tilrettelegger for større grad av automatisering og selvbetjening:

– Ansiktsgjenkjenning legger også til rette for mer selvbetjening. Det kan være en god løsning for tjenester der vi i dag krever at kundene møter opp fysisk i banken, eksempelvis når vi etablerer nye kundeforhold eller skal relegitimere kunder, sier Hoberg.