– Det har vært utrolig lærerike år. Vi har lært hva myndighetene er i stand til å gjøre for å ivareta den helsemessige samfunnssituasjonen og hva vi har lært hva den økonomiske politikken er villig til og i stand til å gjøre, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.
I Økonominyhetenes julesending på Finansavisen TV deler Haugland og ansvarlig redaktør i Finansavisen, Trygve Hegnar sine forventninger til 2022.
Rett før jul sørget omicronvarianten av coronaviruset for nye nedstengninger i kultur- og utelivsbransjen. På den andre enden av skalaen finner man næringer som tjener godt på høye råvarepriser.
Næringene som har gjort det bra, vil ifølge Haugland fortsette å gå godt inn i det nye året. For året som helhet er hun optimist. Mens fastlands-BNPen falt med 2,5 prosent i 2020 venter Haugland en vekst på 4 prosent i 2021 og 3,7 prosent i 2022.
– Totalt blir 2022 et godt år for norsk økonomi. Vi starter året med en stor forskjell mellom næringene som vi ikke håper blir altfor langvarig sier Haugland.
Spent på USA
Til tross for at renten denne høsten er hevet fra 0 til 0,5 prosent påpeker Haugland at styringsrenten her til lands fremdeles er ekstremt lav. I løpet av 2022 venter hun ytterligere fire hevinger, opp til 1,50, nivået styringsrenten var på før pandemien. Hverken Haugland eller Hegnar er imidlertid spesielt bekymret for hvilken effekt Norges Banks handlinger har på den norske økonomien.
De synes det blir mer spennende hva den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell finner på, og hvilken effekt det vil få på aksjemarkedet, også her til lands ettersom utviklingen i det norske markedet følger det amerikanske tett.
– For Oslo Børs tror jeg det er helt revnende likegyldig hva Norges Bank gjør med renten, sier Haugland.
Dagens tilstand i USA beskriver Haugland som et økonomisk-politisk eksperiment, med en pengemengde i den amerikanske befolkningen man ikke engang så da inflasjonsnivået var skyhøyt på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Hun påpeker at i USA er det en risiko for at inflasjonen ikke kommer ned, noe som kan gjøre at Fed virkelig må stramme til.
Den amerikanske sentralbanken har allerede sendt signaler om at krisetiltakene skal skaleres ned og rentenivået opp. Det samme venter samtlige amerikanske analytikere.
– At renten skal opp det vet vi, men hvor fort og hvor mye, det vet vi ikke. Det betyr ganske mye i Amerika og kan lede til kraftige børsfall, sier Hegnar, og legger til:
– Her i Norge er vi ikke like tett bundet opp mot rentenivået som de er i USA. Men kommer det en smell i USA, så vil børsene i Norge også falle med én gang, det er jeg helt sikker på.
Kvesser klørne
Hyppige nedstengninger i kultur- og uteliv har bidratt til mangel på arbeidskraft, både som følge av lavere arbeidsinnvandring, og at de permitterte går over i andre yrker. Også her trekker Haugland paralleller til USA hvor det er stor lønnsvekst i de covid-19 utsatte næringene fordi folk er tilbakeholdne med å jobbe der.
Derfor tror hun tradisjonelt lavlønnede yrker i servicesektoren vil kunne oppleve et kraftig lønnshopp i vårens lønnsforhandlinger.
– Det er mangel på sjåfører, kokker og servitører. Det er bare én ting som skjer når dette er et faktum, og det er at den økonomiske tyngdekraften virker, sier Haugland.
Et annet område hun peker spesielt ut er offentlig sektor hvor lønnsutviklingen ligger bak rammene satt i lønnsoppgjøret, mens det private næringsliv har dratt ifra.
– Det er duket for er rødglødende lønnsoppgjør, nå er det mange som har kvesset klørne og har høye inflasjonsanslag med i sekken, sier Haugland.
Hun påpeker at inflasjonstrykket i Norge er stigende, og at et sterkt lønnsoppgjør vil komme til å sørge for at inflasjonen ikke bare stiger på grunn av flaskehalseffekter i verdenshandelen og økte produksjonskostnader.
– Mitt anslag er en lønnsvekst på 3,8 prosent, det er veldig mye høyere enn Norges Banks anslag i desember, så merk dere det.
Hegnar er på sin side helt sikker på at lønnsveksten ikke vil overstige 4 prosent.
– Det er en psykologisk barriere der, det kan jeg ta et hvilket som helst veddemål på. Det ender et sted mellom 3 og 4 prosent, sier han, og fortsetter:
– Offentlig sektor får ikke noe mer, de blir bundet av tariffoppgjøret for øvrig. Det blir ikke noe opprør i offentlig sektor, de kommer ikke til å stå foran Stortinget og skrike at de private går fra oss.
