I desember steg inflasjonen fra 5,1 til 5,3 prosent, mens kjerneinflasjonen skjøt opp fra 1,3 til 1,8 prosent.
Hvis strømstøtten ikke hadde blitt innført i desember, ville strømprisene slik de måles i konsumprisindeksen ha økt med 30 prosent fra november, skriver SSB i sin pressemelding. På grunn av strømstøtten økte imidlertid strømprisene med 7,2 prosent.
Strømpriser inkludert nettleie har en vekt på 3,1 prosent i KPI. Det betyr at tolvmånedersveksten i KPI ikke ville vært 5,3 prosent uten strømstøtten, men heller 6,0 prosent.
Samtidig varslet statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum i helgen at strømstøtten for januar til mars økes fra 55 til 80 prosent av prisen utover 70 øre pr. KWh. Det betyr at strømstøtten, for et gitt nivå på strømprisene, vil trekke KPI-veksten mer ned de neste tre månedene.
Og hvis strømstøtten allerede i desember hadde vært på 80 prosent, ville inflasjonen sunket til rundt 5,0 prosent, til tross for den sterke oppgangen i de fleste andre priser enn strømprisene.
Ekstreme november 2020
Inflasjonstallene måler prisendringen, ikke prisnivået. Hvis strømprisene forblir omtrent på desembernivå også i januar, februar og mars, så vil ikke strømprisene bidra mer til å løfte inflasjonen.
I desember var gjennomsnittsprisen 221 øre/KWh i de største strømregionene. Fratrukket støtten endte nettoprisen på 147 øre. Hadde strømstøtten allerede i desember vært 80 prosent, ville nettoprisen for de fleste sunket til rundt 121 øre pr KWh. Dette er rundt 10 øre lavere enn gjennomsnittsprisen i november.
Endring, ikke nivå: Hvis markedsprisene på strøm ikke stiger mer, bidrar ikke strømprisene videre til høy inflasjon, selv om prisnivået er historisk høyt. Foto: NTB
Med andre ord: Hadde strømstøtten vært på dagens nivå allerede i forrige måned, ville strømprisene ha trukket KPI-veksten klart ned av to grunner: Både fordi nettoprisene faktisk ville falt fra november og fordi november året før (som nå er forsvunnet ut av tolvmånedershorisonten) hadde en strømprisvekst på nesten 330 prosent.
– Bred økning
Selv med den prisdempende effekten av strømstøtten, ble seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets overrasket over den høye inflasjonen.
– Det var særlig oppgangen i kjerneinflasjonen som overrasket. Og denne oppgangen var bred.
Aamdal viser til at kjerneinflasjonen også ble løftet av prisene på flyreiser, som svinger mye fra måned til måned.
– Men vi hadde også høy prisvekst på møbler og mindre prisfall på mat enn vanlig.
Når kjerneinflasjonen stiger, er det vanligvis et sikrere varsel om at hele inflasjonsbildet vil stige.
– Vi avsluttet 2021 med en totalinflasjon på 5,3 prosent, og en kjerneinflasjon som var 0,5 prosentpoeng høyere enn Norges Bank hadde ventet. Det vil bidra til høyere lønnskrav, venter Aamdal.
Venter 3,8 prosent
– Det er ingen automatikk i at arbeidstakere får kompensasjon for negativ reallønnsvekst året før, men nå har det vært flere år med svak reallønnsutvikling.
Han understreker samtidig at de høye strømprisene også presser bedriftenes lønnsomhet.
– Bedriftenes lønnsevne stiger ikke når prisene øker på grunn av strømprisene, snarere tvert imot.
DNB Markets har anslått årets lønnsvekst til 3,8 prosent, og Aamdal tror det står seg godt.
– Men vi vil kanskje justere våre anslag for kjerneinflasjonen.
