I november økte inflasjonen i OECD-området til 5,8 prosent, den høyeste inflasjonen på 25 år.
Økningen fra oktober var markant, opp hele 0,6 prosentpoeng. Økningen fra ett år tidligere er enda mer voldsom, da inflasjonen i november 2020 var så lav som 1,2 prosent.
OECD-gjennomsnittet er i stor grad løftet av USA, hvor inflasjonen steg fra 6,2 til 6,8 prosent, men økningen er likevel bred. Selv eurosonen, som har vært nesten inflasjonsfri i årevis, nådde 4,9 prosent.
Byks i energipriser
Økningen skyldes i all hovedsak energiprisene, som steg med 27,7 prosent fra oktober til november. Dette er største prisløft på energivarer siden juni 1980.
Energiprisene forklarer nesten hele inflasjonen i Italia.
Inflasjon i OECD-området
| Total inflasjon | Inflasjon utenom energi og mat | |
| USA | 6,8 | 4,9 |
| OECD | 5,8 | 3,8 |
| G7 | 5,2 | 3,5 |
| Tyskland | 5,2 | 3,4 |
| Norge | 5,1 | 1,3 |
| Eurosonen | 4,9 | 2,6 |
| Storbritannia | 4,6 | 3,6 |
| Sverige | 3,3 | 1,7 |
| Japan | 0,6 | -1,2 |
| Utvalgte økonomier, november. Prosent. Kilde: OECD |
Flaskehalser, transportproblemer og økte energi- og råvarepriser trekker også opp prisveksten på matvarer.
Kjerneinflasjonen, som i OECD-sammenheng måles uten mat- og energipriser, økte fra 3,5 til 3,8 prosent.
Øker videre
Canada var eneste G7-land hvor inflasjonen ikke skjøt fart. Japan er, som vanlig, alene om totalt fravær av inflasjon. Her var kjerneinflasjonen igjen negativ i november.
De siste ukene har vist at inflasjonstoget ikke stoppet i november. I Norge økte total inflasjon fra 5,1 til 5,3 prosent. Foreløpige tall tyder på at eurosonens inflasjon økte videre til 5,0 prosent, mens kjerneinflasjonen forble uendret på 2,6 prosent.
