Oslo bystyres finansutvalg skal torsdag behandle byrådssaken om å etablere et nytt boligselskap for folk som ikke kommer seg inn på det ordinære boligmarkedet. Nyskapningen er gitt navnet Oslobolig, og skal eies av Oslo kommune, Bane NOR Eiendom, OBOS og eiendomsselskapet NREP.

«Det er spesielt krevende for personer med lavere inntekt å skaffe nødvendig egenkapital for å kjøpe sin egen bolig. Byrådet ønsker å tilby en alternativ vei inn til boligmarkedet for personer som ikke kommer inn på det ordinære markedet og som ikke kvalifiserer til kommunale botilbud», heter det i saksfremstillingen.

Målgruppen har god inntekt, de har god utdanning, men de har ikke egenkapitalen som kreves

Jon-Erik Lunøe, Bane NOR Eiendom

Mest sannsynlig vil det være flertall i bystyret for opprettelsen.

Ideen er at kjøpere med lite egenkapital, som likevel har betjeningsevne for lån, skal kunne kjøpe halvparten av en leilighet og betale leie til Oslobolig for resten.

Over tid skal man kunne trappe opp nedbetalingen, og til slutt eie hele boligen.

Driver fortsatt butikk

Da planene først ble kjent like før jul, ble det kunngjort en ambisjon om «minst 1.000 boliger i løpet av fem til syv år».

VIL HELLER BYGGE MER: Bjørn Revil sitter i finanskomiteen for FNB i Oslo. Foto: FNB

Bane NOR Eiendom utvikler og forvalter all jernbaneeiendom i Norge, og eies 100 prosent av statlige Bane NOR. I 2020 omsatte selskapet for 2,02 milliarder kroner, med et resultat på 693 millioner. Etter salget av sin eierandel i Bjørvika-utbyggeren Oslo S Utvikling i fjor sommer for 950 millioner kroner, er det duket for et kraftig resultathopp.

– Hvorfor er Bane NOR Eiendom med på dette?

– Jeg har vært opptatt av problemet med at vi lager et mer og mer differensiert samfunn, hvor de med rike foreldre og de som allerede er inne i boligmarkedet får mer av velstanden og det blir vanskeligere for andre å komme inn. Nå har vi en løsning hvor flere går sammen, sier adm. direktør Jon-Erik Lunøe, før han presiserer:

– Det er ikke veldedighet – det er en kommersiell modell.

Markedsleie

I desember uttalte byrådsleder Raymond Johansen (Ap) dette i en pressemelding:

«De siste åra har det blitt vanskeligere for stadig flere å komme seg inn på boligmarkedet. På ti år har boligprisene økt med rundt 100 prosent. Er du enslig sykepleier, brannkonstabel eller førskolelærer, er det en forsvinnende liten andel av Oslos boliger du har mulighet til å kjøpe. Det vil vi gjøre noe med».

Flere små leiligheter ville vært noe av løsningen, for da ville inngangsbilletten blitt billigere

Bjørn Revil, FNB

– Målgruppen har god inntekt, de har god utdanning, men de har ikke egenkapitalen som kreves, sier Lunøe.

Det ordinære kravet til egenkapital er 15 prosent av kjøpesummen. Med Oslobolig som «mellomledd», blir kravet i praksis kappet i to.

KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING: Denne kommunale blokken i Hagegata 30 på Tøyen har stått tom i over syv år. Dette bildet ble tatt i 2012. Foto: Gard Setsaas

– Hvilke kjøpere skal velges ut til å bli med på dette?

– Der er ikke de endelige kriteriene satt. Det vil baseres på inntekt og egenkapital. De som har tilstrekkelig med midler til å kjøpe bolig på ordinært vis, vil ikke gå for denne modellen, sier Lunøe.

– Leien skal være på markedsmessige vilkår?

– Ja, absolutt.

Vil heller bygge mer

Bjørn Revil representerer Folkets parti FNB – tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger – i Oslo bystyre, og er medlem av finanskomiteen. Han mener byrådet helst burde konsentrert seg om å regulere mer og sørge for at kommunen ikke ruger på eiendom som ikke brukes til noe.

– Jeg synes det er fint at man tar initiativ til mer boligbygging i Oslo, selv om jeg er redd for at Oslobygg blir for dominerende. Det som bekymrer meg mest er at man ikke er opptatt av å bygge mer, men heller kjøper eksisterende boliger. Så burde man også hatt en mer effektiv utnyttelse av kommunens eksisterende eiendommer. Mange kommunale boliger står tomme, sier han.

– Kan ikke Oslobolig være en smart måte å sørge for at flere får kjøpt sin første bolig?

– I utgangspunktet er det en god idé, og at man setter av noen billige boliger kan være bra, mener Revil.

Les også

Mener det bygges nok, men feil i Oslo

Det ferdigstilles nå flere boliger enn det som er boligbehovet i hovedstaden. 

– Men halvparten av husholdningene i Oslo består av én person, og det bygges for få boliger for disse. Flere små leiligheter ville vært noe av løsningen, for da ville inngangsbilletten blitt billigere. Hvorfor ikke tillate boliger under 35 kvadratmeter?

– Motstanderne mener mange små leiligheter vil gi dårlige boforhold og stort gjennomtrekk blant beboerne?

– Folk klarer å bo i studentboliger på ti kvadratmeter i mange år, og man trenger ikke å bygge dårlig selv om leiligheten er liten. Og når man ser trenden med at større leiligheter gjøres om til bokollektiver – da får man i hvert fall gjennomtrekk, parerer Revil, og får støtte fra Lunøe:

– Jeg er enig i at kommunen bør legge til rette for at det bygges mer, og vi bør se på leilighetsnormen, for det er de mindre leilighetene som er hovedutfordringen. Men vi må ha flere tanker i hodet på én gang. Ja takk til alle ideer, vil jeg si.

Borettslag

De fire eierne i Oslobolig skal eie 25 prosent hver, ifølge Lunøe. Den endelige organiseringen er ennå ikke bestemt.

– Er planen at selskapet skal investere mest i aksjonærenes egne boligprosjekter?

– Ikke nødvendigvis. Der er vi helt nøytrale. Vi må se på hva som er best for selskapet, ikke den enkelte aksjonær. Men deleie passer først og fremst i borettslag, som har mulighet til å ta opp fellesgjeld. Der har du heller ikke investorer som kjøper for utleie.

OBOS har allerede en identisk modell.

– Dette er også vanlig i andre land og byer, for eksempel London, sier Lunøe.