NEL

I 6. etasje i Henrik Ibsens gate 100 står Håkon Volldal og trykker på kaffemaskinen. Han er egentlig ikke så glad i den svarte væsken som kommer ut, men i en alder av 40 år lærte han seg å drikke den. Det så rett og slett litt koselig ut å være en av dem med kaffekoppen i hånden rundt møtebordet. Så når både journalist og fotograf takket ja til en kopp venter også han på sine desiliter med koffein. Om et halvt år er det en ny kaffemaskin han skal trykke på, i nye kontorlokaler, i et nytt selskap.

I begynnelsen av januar ble det kjent at Volldal slutter i Q-Free og tar over sjefsstolen i Nel. Da snakker vi ikke om «norsk elektronisk legehåndbok» som kommer øverst ved et Google-søk, men om et selskap som skal erobre verden ved å levere løsninger for produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen som en grønn energikilde.

– Industrien er veldig umoden, men Nel har tatt en tydelig lederposisjon og ønsker å forbli ledende. Jeg synes det er artig med selskaper som ønsker å få til noe, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Fall på 60 prosent

Foreløpig ligger de store visjonene i en støy av negative nyheter. Rapporten for tredje kvartal fortalte om et underskudd på 113 millioner kroner. På børs har det også gått nedover. I 2020 var det en haug av investorer som håpet og trodde på kjærlighet og hydrogen. I fjor ble det snudd til skepsis og intensiv trykking på salg-knappen, og Nel-aksjen dundret ned 60 prosent fra toppen på 35 kroner i januar i fjor.

– Nel er ikke et case som kan regnes hjem basert på inntjening de neste kvartalene eller årene. Her er det snakk om scenarie-verdisetting. Enten tror du på det, og da mener jeg Nel kan øke markedsverdi og størrelse betraktelig. Eller så tror du ikke på det, og da er ikke selskapet verdt noen ting. I utfallsrommet mellom null og et veldig stort tall er det et enormt sprik i forventningene, som gjør at selv små nyheter og hendelser kan gi store utfall.

Jeg ser tilbake og tenker «jøje meg for en figur»

En større nyhet var meldingen om at Volldal skulle erstatte Jon André Løkke. Finansavisen skrev denne uken at Løkke allerede i sommer ba styret starte prosessen med å finne en erstatter, men dette ble aldri kommunisert til aksjemarkedet, noe finansdirektør Kjell Christian Bjørnsen mener er helt innenfor reglementet. Men Oslo Børs' regelverk sier at fratredelseserklæringer skal offentliggjøres «straks» og Løkkes avskjed ble ikke meldt før den 5. januar da etterfølgeren Volldal var klar. Påfølgende dag falt aksjen 8,4 prosent.

Les også

I seks måneder skjulte Nel at sjefen skulle slutte

Børssensitiv informasjon, herunder sjefens beslutning om fratredelse, skal offentliggjøres straks. Nel ventet i seks måneder - så falt kursen.

– Når startet din prosess med Nel?

– Det var sent i høst en gang, jeg husker ikke akkurat når. Men det ble mer intensivt i de siste ukene før meldingen kom. Jeg brukte juleferien på å tenke.

– Du trengte litt tid på å bestemme deg?

– Det tror jeg alle gjør. Jeg måtte tenke over hva jeg hadde og hva jeg eventuelt skulle gå til. Han sier Nel og hydrogen handler om «leap of faith», altså å tro på eller akseptere noe utenfor fornuftens grenser.

– Jeg velger å tro på det.

24 seksere

Volldal vokste opp på Kongsberg som en stille og sjenert gutt som likte å lese bøker. På ungdomsskolen og videregående var det kun skole og jakten på de beste karakterene som gjaldt.

– Det var en periode med nerding og monomani. Jeg drev bare med skole og synes alle andre som ikke gjorde det prioriterte feil.

– Ingen russetid heller?

– Nei, det ble ikke prioritert. Jeg hadde en slags konkurranse med meg selv om hvor bra jeg kunne gjøre det.

Han gikk ut fra videregående med et snitt på 5,9 som tilsa tre femmere og 24 seksere.

– På den ene siden er jeg stolt over de resultatene jeg oppnådde. På den andre siden ser jeg tilbake og tenker «jøje meg for en figur». Nå i ettertid vil jeg jo si at prioriteringene jeg gjorde var litt spesielle.

Matte, fysikk og kjemi var fagene som vakte den største interessen. Hans far er sivilingeniør og skrøt av studietiden på NTH (NTNU i dag) i Trondheim. Dermed var det lett for sønnen å velge det samme, og da fikk han oppleve at livet hadde mer å by på enn bare lesing og pugging.

– På videregående hadde jeg kontroll på alt, men på NTH var det så mye pensum at det ikke var mulig. Samtidig innså jeg at det var mange som var flinkere enn meg i de enkelte fagene, og som tok ny lærdom raskere enn meg. Da klarte jeg å finne plass til å være et helt menneske som gjorde ting utenom studiene.

BØRS GANGER TRE: Håkon Volldal er i ferd med å gjøre en trippel på Oslo Børs med lederroller i Tomra, Q-Free og snart Nel. Foto: Eivind Yggeseth

– Hvordan var det å komme i gang med den sosiale biten?

– I tilværelsen på videregående fikk jeg et fortjent rykte og ble ikke invitert med på så mye sosialt, men i Trondheim fikk jeg starte på nytt og fant mange hyggelige folk å være med. Det å flytte for meg selv og gjøre andre ting enn bare å lese var viktig for min utvikling, og kanskje det jeg lærte mest av i Trondheim.

– Hvordan var den overgangen?

– Fra en introvert nerd til en mer hyggelig og omgjengelig kar mener du? Det var vel noen kanter som måtte slipes. Sivilingeniører er forskjellige, men vi har også noen likhetstrekk. Toleransen er nok større for å være teknisk nerdete på noen områder, for det er vi alle. Så det gikk fint.

– Er det noe du nerder med hjemme?

– Ja, men det tør jeg ikke fortelle til deg. Haha.

Mye mer enn transport

I Nel er det mange brikker som må falle på plass før en historie om suksess kan skrives. For det første må hydrogen spille en avgjørende rolle som en energikilde, og hvis det skjer må Nel klare å holde på den ledende markedsposisjonen.

– Det er høye forventninger og mye som skal leveres på. Enten går det på rattata eller så blir det vanvittig mye større. Hvis du ikke tar risiko og prøver, vil du heller aldri skape noe.

Volldal tror folk er litt for opptatt av at hydrogen skal brukes til personbiler. Han vil heller trekke frem andre anvendelsesområder.

– Det er få som forstår hva hydrogen kan bidra med inn mot stålindustri, sementindustri, produksjon av ammoniakk og kunstgjødsel. Samlet sett står dette for rundt 20 prosent av de globale CO2-utslippene.

Behov for høye temperaturer i produksjonsprosessene er en fellesnevner for de nevnte industriene, og det er her hydrogen kommer inn. Volldal mener avkarbonisering av CO2-intensive industrier blir den viktigste driveren fremover. Transport er også en del av bildet, men da primært tungtransport.

– Jeg opplever at Nel har finansieringen og ambisjonene som skal til for å beholde posisjonen selskapet har i dag. Om fem-seks år tror jeg hydrogen spiller en mye større rolle enn i dag, og at Nel fortsatt er den ledende aktøren i bransjen.

Les også

Å se analytikernes kursmål på Nel-aksjen for seks måneder siden er ren underholdning

Det er mange analyser som ikke lenger tåler dagens lys. La oss se på noen av dem.

Tomra-suksess

Etter studiene i Trondheim gikk Volldal rett til jobb i McKinsey. Et av selskapene han var involvert i som konsulent, ble også hans neste stoppested. Nemlig Tomra. Det norske selskapet hadde kommet inn i en blindvei etter å prøvd i flere år å innføre pant i Tyskland, uten å lykkes.

– Jeg ble hentet inn for å skape et ben nummer to å stå på.

Planen var å utvikle selskapet på en annen måte enn å jobbe regulatorisk for å få innført pant i nye land, å kunne vokse uten å være avhengig av politiske beslutninger. Det startet med å kjøpe Titech fra Ferd, et selskap som var ledende innen sortering av plast og kartong. Flere oppkjøp senere stod Tomra Sorting som det nye beinet.

– Vi kom raskt opp i tre milliarder i omsetning (fem milliarder i 2020), var lønnsomme og verdensledende innen optisk sortering av avfall, mineraler og mat. Den oppkjøpsreisen var fantastisk å være med på.

For Volldal ble det en ny utfordring med to år i USA. Det ble et opphold uten altfor mange positive reisebrev hjem.

– Nye produkter i nye markeder er vanskelig, og produktene jeg skulle selge var omtrent ikke ferdige engang. Etter en lovende start gikk det ikke spesielt bra.

Jeg må levere fra dag én, men spørsmålet er på hva. På bunnlinjen? Nei, sannsynligvis ikke

Oppgaven var å skape frivillige innsamlingsløsninger av emballasje basert på Tomras teknologi. Det fikk de rett og slett ikke til.

– Vi gjorde noen erfaringer som var en viktig grunn til at Tomra satset hardt på pant igjen etter noen hvileår.

Tyskland sa til slutt ja, og etterpå fulgte flere andre europeiske land.

– Hvis målet er høy innsamling av materialer med høy kvalitet, er løsningen pant. Det var et budskap vi fikk spredt rundt.

Volldal hadde ulike lederroller i sine 12 år i Tomra og avsluttet som øverste sjef for alt som hadde med pantemaskiner å gjøre.

Nel som hobby

Volldals venstre håndflate hviler langs ansiktet her han sitter på møterommet i Q-Frees lokaler. Selv om den nye jobben er annonsert, har han fortsatt seks måneder igjen i teknologiselskapet.

– Er ikke det en lang overgangsperiode?

– Jo. Men jeg brenner for Q-Free og har planer om å gi jernet de siste månedene. Det regner jeg med at Jon André gjør i Nel også.

Volldal mener det går fint å ha to tanker i hodet samtidig. På jobb er det 100 prosent fokus på Q-Free. Når han kommer hjem blir noe av skjønnlitteraturen byttet ut med rapportlesing om Nel og hydrogen.

– Nå er Nel som en hobby. Etter 30. juni er det Q-Free som blir hobbyen. Jeg kommer til å følge selskapet fra utsiden, på samme måte som jeg gjør med Tomra nå, sier Volldal.

– Det er lett å argumentere for at fire uker kunne vært det beste, men jeg er fornøyd med løsningen. Nå får Q-Free god tid til å finne en erstatter.

Q-Free leverer løsninger til trafikkstyring og teknologien til bomstasjoner som sørger for at riktig bileier får riktig faktura.

– Hvilket fotavtrykk har du satt igjen i Q-Free?

– Jeg er stolt av det vi har fått til på mine fem og et halvt år her. Q-Free er et helt annet selskap nå enn da jeg kom.

Røper ikke bomtips

Seks forretningsområder ble kuttet ned til to, produktporteføljen, både software og hardware, ble oppgradert, selskapet ble refinansiert og fikk inn nye eiere. I tillegg trakk Q-Free seg ut av ulønnsomme markeder og etablerte kontorer for bedre tilstedeværelse i nøkkelmarkedene.

– Vi har valgt bort noe for å bli veldig gode på noe annet. Nå har vi verdensledende teknologi innen trafikkstyring og bompengeinnkreving, hevder Volldal.

– Hva er tipset for å passere bommen uten å få faktura etterpå?

– Det er hemmelig! Haha.

Q-Free har noen store kontrakter i USA innen trafikkstyring, men ingen i Norge. Innen bompenger kontrollerer og produserer Q-Free data om passeringer fra rundt 250 kjørefelt i Norge. På verdensbasis er det snakk om 2.000 kjørefelt. Selskapet jobber også med å se hvordan veiprising kan fungere, som en eventuell erstatning for dagens bompenger.

– Før var vi et selskap som var avhengig av å vinne noen store kontrakter annethvert år. Nå leverer vi mange mellomstore prosjekter hvert år og 30 prosent av inntektene er repeterbare, som har vært en bevisst endring av forretningsmodellen, sier Volldal.

Han mener grunnmuren er bygget for at Q-Free skal ta nye steg videre. Dermed er det også en passende tid å gi stafettpinnen videre til noen andre.

– De tunge løftene er tatt, samtidig som vi har levert positive driftsresultat. Jeg har stått på barrikadene for å kutte kostnader og omstille selskapet. Da kan det være lurt å få inn en ny person som skal gire om og få med organisasjonen på å trykke til kommersielt.

Bunnlinjen må vente

Han skal inn i en lederrolle i sitt tredje børsnoterte selskap, en trippel ikke altfor mange har gjort før ham. I Tomra handlet det om vekst, i Q-Free omstilling, og nå er det tilbake til planlagt vekst i Nel.

– Nel er i en fase med enorme investeringer. De bygger verdens største fabrikk for elektrolysører og ansetter 100 personer i året. Da brennes det mye kontanter.

– Hva tenker du om all negativiteten rundt Nel nå?

– Jeg kommer til et selskap som er mye mer profilert enn Q-Free, på godt og vondt, og jeg registrerer at Nel har fått mye oppmerksomhet, både positiv og negativ. I bunn og grunn handler det om å bygge et solid og ordentlig stort industriselskap som får ut potensialet sitt.

– Hvor god tid har du på deg til å levere?

– Jeg må levere fra dag én, men spørsmålet er på hva. På bunnlinjen? Nei, sannsynligvis ikke. Først skal vi få ferdigstilt fabrikken og få fylt den med ordrer. Når vi får etablert prosjekter rundt om i verden og vist at dette fungerer, så kan vi utvide fabrikken og få ytterligere kostnadsfordeler. Det er et skalaspill, der hydrogen må bli konkurransedyktig mot andre energibærere. Hvis ikke blir det bare idealisme.

Det siste året er det shorterne av Nel som har kunnet juble høyest, men Volldal har en plan om et solid selskap som sikrer aksjonærene verdier fra hovedlisten på Oslo Børs.

– I Norge må vi lære litt av hvordan internasjonale selskaper skalerer. Det er ikke sånn at Tesla og Amazon hadde positiv kontantstrøm fra dag én, de brukte lang tid på å skalere fordi det er viktig. Skal Nel lykkes må det investeres mye og tas stor risiko. Sånn er det bare når du konkurrerer globalt.