«Arbeidstakerorganisasjonene har sjelden hatt et bedre utgangspunkt for å forhandle om høyere lønn», skriver sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets i nyeste Economic Outlook-rapport.
Han viser til bedriftenes intense kamp om arbeidskraften. Dessuten gjør den høye inflasjonen i fjor at de ansatte vil kreve kompensasjon for tapt arbeidskraft.
Havner over rammen
Olsen blir derfor overrasket om rammen i lønnsoppgjøret havner under 3,5 prosent.
«Med glidning gjennom året som følge av det stramme arbeidsmarkedet tror vi årslønnsveksten fort kan nærme seg 4 prosent når vi gjør opp status for 2022», skriver Olsen.
Også i 2023 tror han på samme høye lønnsvekst.
Nordea Markets' prognoser
| 2021 | 2022 | 2023 | |
| Privat forbruk | 4,8 | 7 | 4,5 |
| Offentlig forbruk | 3,3 | 2 | 1,2 |
| Oljeinvesteringer | −0,5 | −4 | 10 |
| BNP | 4 | 4,2 | 2,5 |
| Fastlands-BNP | 4,2 | 4 | 2 |
| Årslønn | 3,1 | 4 | 4 |
| KPI | 3,5 | 2,5 | 2,5 |
| KPI-JAE | 1,7 | 2,2 | 2,5 |
Prosent, prosentvis vekst. Kilde: Nordea Markets |
Dette er klart høyere lønnsvekst enn hva Norges Bank venter. Inflasjonen i år blir trolig lavere enn Norges Banks anslag, men Nordea Markets tror til gjengjeld at kjerneinflasjonen blir klart høyere.
Hvis inflasjonen synker til 2,5 prosent i år og neste år, slik Nordea Markets tror, gir denne lønnsveksten 1,5 prosent reallønnsvekst to år på rad.
En renteheving ekstra
Derfor vil trolig Norges Bank heve renten en gang mer i løpet av neste år enn den nåværende rentebanen tilsier.
Der DNB Markets nå tror på en styringsrente på 2,00 prosent neste sommer, tror Nordea at Norges Bank først kommer dit ved slutten av 2023.
Strømprissjokk og litt raskere renteoppgang vil imidlertid ikke kvele forbruket. Nordea Markets tror på litt sterkere konsumvekst i år enn Norges Bank. Grunnen er særlig at husholdningene nå har en sparebuffer på 15 prosent av disponibel inntekt å tære på. Også høyere lønnsvekst vil løfte forbruket.
