Swedbank tror at forbruket får seg en liten smell i år. I sine ferskeste prognoser senker Swedbank prognosen for husholdningenes konsum i år markant, fra 7,5 til 5,0 prosent.
Også BNP-anslaget senkes merkbart, og veksten ventes å være lav også neste år.
Sjeføkonom Kjetil Martinsen ser likevel ikke langvarige skader fra omicron, og regner med at oppgangen fortsetter så snart de siste restriksjonene lettes, trolig om få uker.
Fem-gangeren for aksjer
Konsumet rammes av minst tre faktorer. For det første slår strømprisene inn og inflasjonen inn. Dessuten er styringsrenten og boliglånsrentene på vei opp. For husholdninger som har vent seg til stadig høyere gjeld mens rentene var lave, gir dette merkbare utslag.
– Husholdningenes rentesårbarhet har økt. Vi ser at enda flere «makser» boliglånsforskriften og flere søker om betalingsutsettelse på sine lån.
Swedbanks prognoser
| 2021 | 2022 | 2023 | |
| BNP | 4,0 (3,9) | 3,3 (3,6) | 1,7 (1,8) |
| Husholdningenes konsum | 3,8 (4,1) | 5,0 (7,5) | 4,1 (2,4) |
| KPI | 3,5 (32) | 2,8 (2,0) | 1,4 (1,3) |
| KPI-JAE | 1,7 | 1,9 | 1,8 |
| Lønnsvekst | 3,1 | 3,3 | 3,4 |
| Registrert ledighet | 3,1 | 2,3 | 2,2 |
Prosent (forrige prognose). Kilde: Swedbank |
Den tredje faktoren er sparingen. Under pandemien har mer av sparingen gått til aksjer og fond, og Martinsen tror det er mindre sannsynlig at husholdningene vil tære på denne finanskapitalen til konsum enn om sparingen hadde skjedd i form av bankinnskudd.
– Tall fra bransjen tyder på at privatpersoners sparing i fond og aksjer har vært nær fem ganger høyere enn i normalår, sier Martinsen.
– Det betyr at mye av økningen i sparingen er mindre likvid, og det skal mer til for å bruke av denne sparingen til vanlig konsum.
– Som boligformue
Likevel vil også den økte aksje- og fondssparingen kunne gi utslag i konsumet:
– Husholdningene får en formueseffekt når børsene svinger opp eller ned. Nå går typiske vekstaksjer svakt, og med store svingninger fra dag til dag, sier Martinsen.
– Det gir formuesutslag som er helt uavhengig av jobben den enkelte har, og det kan få større betydning for forbruksetterspørselen enn vi har sett hittil.
Om markedene skulle få en korreksjon utover våren, vil det derfor bidra ytterligere til å dempe forbruksveksten.
Martinsen mener dette er parallelt til hvordan boligprisene har påvirket konsumet gjennom formueseffekten:
– Vi har lenge sett hvordan husholdningene har tatt ut «avkastning» fra boligprisene i oppussing, bilkjøp, ferier og annet konsum.
Tre hevinger totalt
Husholdningenes konsum kan bli den store usikkerhetsfaktoren for den norske utviklingen i år. Swedbanks prognoser for 2022 er lavere enn Norges Banks (6,0 prosent) og Finansdepartementet (11,1 prosent), selv uten en eventuell markedskorreksjon.
– Konsumentenes tilpasning i år blir et av de store spørsmålene for Norges Bank, som har lagt stor vekt på konsumets bidrag til veksten i år. Husholdningenes konsum står normalt for omtrent halvparten av BNP.
Martinsen og Swedbank tror fortsatt at Norges Bank nøyer seg med tre rentehevinger i år, og så lar renten bli stående på 1,25 prosent.
– Det er jo klart lavere enn Norges Banks rentebane, som i slutten av 2023 tyder på 1,75 prosent. Nå er markedsprisingen enda høyere, 1,84 prosent i desember 2023. Men jeg tror at markedsprisingen er mye påvirket av smitte fra utlandet, sier Martinsen.
– Bildet vi ser er imidlertid at veksttoppen allerede er bak oss. Vi har den svakeste konsumenttilliten siden 2020. Husholdningene ser ut til å være rammet av en mild vinterdepresjon. Det bidrar til et svakere underliggende vekstbilde enn Norges Bank venter.
Kraftig inflasjonspress
En oppsiderisiko er lønnsutviklingen, men Martinsen ser ingen grunn til å justere opp sine lønnsvekstanslag fra desember.
– Inflasjonspresset er imidlertid stort. Prisdelen av økningen i varehandelen er veldig sterk, 6 prosent, og det viser at det slett ikke bare er strømpriser som driver inflasjonen nå. Til gjengjeld er volumveksten svak.
