Smittelette sikrer renteøkning

Reverseringen av smitteverntiltakene gjør makroøkonomene enda mer sikre på en ny renteheving i mars.

PublisertPubl. 14. jan. 2022 11:52 | OppdatertOppd. 14. jan. 2022 12:29
Article lead
Det verste over: Makroøkonom Marlene Granerud er overbevist om at Norges Bank vil heve renten videre i mars. Foto: Are Haram

Etter regjeringens lette i smitteverntiltakene er det enda mer sikkert at Norges Bank holder seg til planen og hever renten videre i mars, mener de fleste makroøkonomene.

Kommende torsdag er det et såkalt «mellommøte» i Norges Bank, altså et rentemøte uten et fullt sett med prognoser. Det normale er at renten ikke røres ved mellommøtene. I stedet bruker sentralbanken disse til å indikere om forløpet har vært som forventet etter forrige hovedmøte, og eventuelt gi hint om økt eller redusert sannsynlighet for at planen står seg før neste hovedmøte.

Hovedbudskapet nå vil trolig være at styringsrenten «mest sannsynlig» vil bli hevet til 0,75 prosent i mars, tror Swedbank-økonom Marlene Granerud.

Hevet på toppen av tiltak

Bare dager før rentehevingen til 0,50 prosent i desember ble de nye smitterestriksjonene innført, og Norges Bank la ikke skjul på at dette var en betydelig usikkerhetsfaktor. Oppsummeringen var likevel at omicron og de nye restriksjonene trolig bare vare «en hump i veien». Renten ble derfor hevet på toppen av strømprissjokket og de nye restriksjonene.

Nå, som restriksjonene er kraftig redusert, og det viser seg at omicron ikke i særlig grad gir alvorlig sykdom, viser det seg trolig å ha vært riktig.

Økt prispress: Med omicron-frykten ute av veien, venter Magne Østnor at Norges Bank fokuserer enda mer på inflasjonen. Foto: Iván Kverme

«Norges Bank virker å få rett, omicron blir en “hump i veien”», konstaterer også valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

– Sterkere prisimpulser

Han viser til at Norges Bank har lagt til grunn gradvis reduserte smitteverntiltak, slik at aktiviteten ville ta seg opp igjen.

«Da står vi igjen med en økonomi med en kapasitetsutnytting over det normale og utsikter til sterkere prisimpulser i tiden som kommer», skriver Østnor i sin morgenrapport.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets tror at BNP-tallene for desember og januar vil være preget av restriksjonene, og dermed svake.

«Men det midlertidige tilbakeslaget har vist seg mildere enn antatt av Norges Bank», mener han, og viser til arbeidsledigheten.

Fire hevinger i år

«Kombinert med en kjerneinflasjon som har akselerert raskere enn antatt av sentralbanken, rausere strømstøtte og i tillegg høyere internasjonale styringsrenteforventninger, ligger det i kortene at det er oppsiderisiko til Norges Banks rentebane, mener Hov, som nå tror at Norges Bank vil heve renten fire ganger i år.

«De ferskeste inflasjonstallene indikerer at inflasjonen stiger tidligere enn ventet», skriver Granerud i sin forhåndskommentar før rentemøtet.

Også øvrig økonomisk utvikling har stort sett underbygget en ny renteheving, mener hun. BNP-veksten i november var noe sterkere enn ventet, og ledighetstallene viser at restriksjonene hadde mindre konsekvenser enn fryktet. I tillegg har oljeprisen steget med rundt 10 dollar fatet og rentene ute har steget.

Ignorerer krone og NIBOR

En av faktorene som trekker motsatt vei er boligprisene, som utvikler seg svakere enn ventet. Granerud tror imidlertid ikke på mange måneder med fallende boligpriser.

Kronestyrkingen den siste tiden trekker også i retning av lavere renter, men neppe nok til å bety stort, tror Granerud. Det samme gjelder den markante økningen i NIBOR, som gjør at markedet allerede har 20-25 basispunkter høyere rente enn Norges Bank ventet.