Torsdag steg tremåneders NIBOR videre med nye 4 basispunkter, akkurat som onsdag. Med det steg den viktige pengemarkedsrenten til 1,12 prosent, opp fra 0,95 prosent ved nyttår.
Resultatet er at pengemarkedsrenten har steget med «en ekstra renteheving» siden Norges Banks siste renteheving.
Årsaken er ikke primært økte renteforventninger, men heller veldig stram strukturell likviditet.
En «ekstra» renteheving
Resultatet er det samme;
«Når vi tar høyde for at det prises inn høyere styringsrente, innebærer det et pengemarkedspåslag på nær 55 basispunkter, det høyeste nivået på ett år», skriver valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets’ morgenrapport.
Dette er 20-25 basispunkter høyere påslag enn Norges Bank la til grunn i pengepolitisk rapport i desember, altså i praksis et rentenivå som er en renteheving høyere enn Norges Bank hadde ventet, gitt nivået på styringsrenten.
Det faktiske påslaget, uten å ta høyde for at markedet langt på vei har priset inn en ny renteheving fra Norges Bank i mars, er nå på 0,62 prosentpoeng, det klart høyeste det siste året og nesten en «kvarting» høyere enn gjennomsnittet siden i fjor sommer.
Kjøper fortsatt kroner
Østnor viser til stram likviditet i interbankmarkedet, noe som ventes å vedvare.
Denne uken oppdaterte Norges Bank sin likviditetsprognose, og der ble det lagt til grunn større innbetalinger av oljeskatt. Det gjør likviditeten enda strammere.
«Vi tror muligens de ikke har tatt nok i», kommenterer Østnor.
Situasjonen blir ikke bedre av at Norges Bank gjenopptok sine kronekjøp fra nyttår, på vei inn i en situasjon hvor det nesten garantert må bli kronesalg om kort tid. Underveis vil dermed både Norges Bank og oljeselskapene kjøpe kroner for å håndtere oljeskatten, og ifølge Østnor vil summen av de to størrelsene bli større enn hva som må til for å finansiere underskuddet på statsbudsjettet, selv med de ekstra 22 milliardene finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) torsdag kveld varslet som nye coronatiltak.
1 milliard daglig
Nordea Markets er enda mer skråsikker på at vi snart får omfattende kronesalg enn DNB Markets. Rente- og valutastrateg Lars Mouland har lenge argumentert for at Norges Bank allerede burde ha begynt å selge kroner, i stedet for å gjenoppta kjøp av kroner.
Nylig anslo Mouland at oljeskatte- og statsbudsjettutviklingen egentlig tilsier kronesalg for 750 millioner kroner daglig nå, der Norges Bank i stedet kjøper for 250 millioner kroner.
Gapet på 1 milliard kroner daglig er mer enn nok til å påvirke interbanklikviditeten betydelig, og følgelig også trekke opp NIBOR.
Disse beregningene er ikke basert på fingeren ut av vinduet, men på kjente størrelser for oljeskattene. Disse betales med et halvt års forsinkelse (og dermed i praksis tidligere enn annen selskapsskatt, som i sin helhet betales det påfølgende året). I tillegg må man ta høyde for eksportverdiene for olje og gass, for investeringene (som gir fradrag i skatten) og endelig for det antatte nivået på underskuddet på statsbudsjettet som må finansieres ved tilførsel fra Oljefondet.
