Norges Bank kommer til å fortsette å redusere sine daglige kronekjøp for Oljefondet, men kronekjøp blir neppe til kronesalg i 2022, tror valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

For at det skal skje, må Norges Bank legge til grunn en langt høyere oljepris enn statsbudsjettets 67 dollar fatet. Dessuten må Norges Bank somle med å skifte oljeprisanslaget, slik at skiftet først skjer et stykke inn i 2022.

Trakk opp Nibor

– Oljeselskapenes innbetaling av skatter for 2021 i oktober var langt høyere enn budsjettert, sier Østnor.

Resultatet ble «dobbel» etterspørsel etter kroner rundt denne skatteterminen, både fra oljeselskapene, som måtte veksle til kroner for å betale sine skatter, og fra Norges Bank, som fortsatte å kjøpe 1,7 milliarder kroner daglig, som om oljeskatteinngangen ikke hadde økt.

Først fra november senket Norges Bank sine kronekjøp til 700 millioner kroner. I mellomtiden var den strukturelle likviditeten i markedet, likviditeten bankene imellom, blitt langt strammere, noe som hadde trukket opp påslaget i Nibor-renten.

Skal ned

I 2022 er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet 300 milliarder kroner, basert på Finansdepartementets oljeprisanslag på 67 dollar fatet.

Netto anslår Østnor at Norges Bank derfor må kjøpe 142 milliarder kroner for statsbudsjettet i 2022, 589 millioner kroner pr. dag og bare svakt ned fra dagens 700 millioner kroner.

Les også

Tror Norges Bank må selge NOK

For første gang siden 2013 er oljeskattene så høye at Norges Bank blir nødt til å selge kroner, tror Lars Mouland, Nordea Markets.

Hvis oljeprisen blir høyere, for eksempel 77 dollar fatet, slik termin-prisene indikerer, får staten økt kontantstrøm fra egen oljevirksomhet og klart høyere oljeskatter. 

Men Østnor tror ikke at Finansdepartementet oppjusterer sitt anslag før i forbindelse med skatteterminen 1. februar, eventuelt først i mai 2022. Først ved en slik oppjustering får Norges Bank en ny formell knagg å basere sine valutatransaksjoner på.

Jo senere oppjusteringen skjer, desto større endring må Norges Bank foreta for resten av året.

Justeres oljeprisanslaget opp først i mai, og departementet da legger dagens oljepris til grunn, må Norges Bank selge rundt 300 millioner kroner daglig fra og med juni og ut året.

Vil ha raskere endringer

– Betyr dette stort for kronekursen?

– Nei, effekten er beskjeden. Noen må veksle om til kroner, og for markedet betyr det lite om det er oljeselskapene eller Norges Bank. Men når meldinger om endret kronekjøp publiseres, ser vi alltid en reaksjon, sier Østnor.

– Det betyr mer for den strukturelle likviditeten, og dermed for Nibor-påslaget. Da Norges Bank fortsatte med høye kronekjøp i oktober, bidro det til å trekke Nibor opp.

Les også

Tredoblet siden sommeren

Men selv etter tredobling siden i sommer er pengemarkedsrenten fortsatt under halvparten av nivåene før pandemien.

Østnor legger ikke skjul på at han mener dagens ramme for valutatransaksjonene er for dårlig:

– Vi skal bruke stadig mer oljepenger i årene fremover, og vil ofte oppleve at regnskapene avviker fra budsjettet. Disse gapene blir gjerne større gjennom budsjettåret, sier han. 

– Norges Bank har allerede statens konto, og vet derfor løpende hvor mye som er innbetalt og utbetalt, og kunne derfor raskt justert sine anslag for kronekjøpene.

Ut av Norges Bank

Han peker på Sverige som en modell. Der er det Riksgälden som styrer alt av statsgjeldsforvaltning.

– Riksgälden ligger utenfor både Riksbanken og finansdepartementet, og gir til enhver tid det best mulige anslaget på hvor mye staten trenger.

Østnor trekker frem et forslag som har vært oppe flere ganger:

– Staten kunne flyttet sin konto ut av Norges Bank. Det kan oppfattes som at jeg snakker på vegne av inntjeningen i min egen sektor, men de store inn- og utbetalingene av statens konto gir veldige skift i bankenes likviditet.