I 2021 fikk Oljefondet sitt nest beste resultat noensinne målt i kroner og det tredje året på rad med minst 1.000 milliarder kroner i vekst. Avkastningen for hele fondet ble på 14,5 prosent (det fjerde beste året i prosentvis avkastning), og fondet økte med 1.580 milliarder kroner.
Men oljefondsjef Nicolai Tangen er skråsikker på at gullårene er over.
– Vi har sett volatilitet i år, særlig for teknologiaksjer. Om dette er begynnelsen på en større nedgang eller på en gjeninnhenting vet vi ikke. Men jeg er helt sikker på at den fantastiske utviklingen de siste 25 årene ikke vil vare, sa Tangen under fondets presentasjon torsdag.
– Aksjekursene er høye, og rentene er på vei opp. Vi får rufsete vær.
Konsentrert om tech
Som vanlig kommer den største delen av fondets avkastning fra USA og, igjen som vanlig, fra teknologisektoren. USA alene bidro med 960 milliarder kroner av fjorårets verdiøkning, altså over 60 prosent.
Microsoft alene bidro med 78 milliarder kroner, altså 5 prosent av hele fondets verdiøkning. Tett bak følger Alphabet og Apple, som til sammen ga 125 milliarder kroner.
Her tjente Oljefondet mest
| Bidrag til fondet | |
| Microsoft | 78 |
| Alphabet | 64 |
| Apple | 61 |
| Nvidia | 31 |
| ASML | 27 |
| Tesla | 25 |
| Meta | 19 |
| Nestle | 18 |
| Novo Nordisk | 16 |
| Home Depot | 15 |
Milliarder kroner. Kilde: NBIM |
Disse tre selskapene alene står dermed for nesten 13 prosent av fondets økning i 2021, og var alene nok til å dekke mer enn hele uttaket til statsbudsjettet i fjor.
Gjennom 2020 og 2021 har fondet overført nær 410 milliarder kroner til statsbudsjettet. Det har kunnet skje uten nedsalg i noen investeringer. Fondet har nemlig ganske stabile 210–220 milliarder kroner i årlig kontantstrøm fra utbytte og renter.
– Over fem år har vi over 1.000 milliarder kroner i naturlig likviditet. Det betyr at vi ikke trenger å selge ved uttak fra fondet, sier nestleder Trond Grande.
– Mye lengre nedtur
Tangen trekker frem særlig to bekymringsfulle faktorer:
– Inflasjonen fører til økte renter, som er dårlig både for obligasjons- og aksjeporteføljen. Den andre faktoren er geopolitikken. Det er vanskelig å si hva konsekvensene er for markedene.
Oljefondets nøkkeltall
| Verdi ved utgangen av 2021 | 12.340 |
| Avkastning, prosent, 2021 | 14,5 |
| Avkastning, mrd, 2021 | 1.580 |
| Avkastning siden 1998, prosent | 6,6 |
| Meravkastning, prosent, 2021 | 0,74 |
| Avkastning, aksjer | 20,8 |
| Avkastning, renter | −1,9 |
| Avkastning, eiendom | 13,6 |
| Avkastning, unotert grønn infrastruktur | 4,2 |
| Uttak fra fondet, mrd | 129 |
Ifølge Tangen har NBIM ikke foretatt noen spesielle justeringer for å redusere eksponeringen ved en tilspisset konflikt rundt Ukraina, for eksempel ved å selge seg ned i russiske aksjer.
– Når vi ser tilbake, ser finanskrisen ut som en liten dipp. Nå kan vi se for oss en situasjon hvor nedgangene varer mye lengre, advarer han.
Rentenedtur
Flere av selskapene og sektorene Oljefondet er investert i har nytte av økte priser. Tangen er likevel bekymret for den høye inflasjonen.
– Litt inflasjon er bra, men mye er dårlig. Og hvis forandringen kommer fort, så er det dårlig.
På lengre sikt vil økte renter være gunstig for obligasjonsporteføljen, men underveis vil investeringene gi svak avkastning når rentene stiger, sier Tangen.
– Omtrent en fjerdedel av obligasjonsporteføljen har negativ rente. Det blir et verditap i det korte bildet hvis rentene øker, men på litt sikt vil høyere rente være bra for fondet, supplerer Grande.
Har tjent på pandemien
Da pandemien førte til simultan lockdown i det meste av verden i mars 2020 stupte aksjemarkedene. Etter snart to år med pandemi må Tangen konstatere at Oljefondet har hatt sterk verdiøkning siden. Han understreker at pandemien har hatt høye kostnader for samfunnet og for individene.
– Men helt isolert i finansmarkedet har det vært positivt for kapitalmarkedene på grunn av stimulansene. Fondet har økt under pandemien, drevet av renter og stimuli.
