Visesentralbanksjef Øystein Børsum går langt i å gi samme signaler som statsminister Jonas Gahr Støre sendte ut under COP26-møtet i Glasgow i høst:
«Vi legger opp til at Norges Bank skal være en pådriver for at selskapene vi er investert i omstiller seg mot netto nullutslipp over tid - at selskapene vi investerer i reflekterer omstillingen som verden må gjennom», sa Børsum i en tale tirsdag.
Målet vil være å nå dit innen 2050.
Fortsatt bredt investert
Med denne talen, og Norges Banks høringssvar om Oljefondets håndtering av klimarisiko, har Norges Bank landet på å følge forslagene fra utvalget, som ble ledet av Martin Skancke. Det betyr at Oljefondet fortsatt skal forvaltes temmelig likt som i dag, uten å ta store porteføljeavvik for å «treffe» på sektorer eller selskaper som antas å være mer «grønne».
Da Skancke-utvalget kom med sine forslag, reagerte deler av miljøbevegelsen som om Oljefondet var blitt pålagt å jakte nettopp slike «grønne» investeringer og selge seg ned i de «brune». Det Børsum nå varsler er nesten det motsatte: Fondet skal fortsatt investere bredt og ganske indeksnært, og skal bruke sin eiermakt til å påvirke selskapene til å kutte ut eller tone ned de delene av aktiviteten som er minst bærekraftige.
– Ingen gjemmesteder
Børsum viste til at 14 prosent av fondets aksjeinvesteringer er i selskaper med stort behov for omstillinger.
«Overgangsrisiko handler om hvorvidt selskapene vi eier vil klare omstillingen til en lavutslippsøkonomi», sa Børsum.
Den andre formen for risiko er den fysiske risikoen, som ekstremvær, varmere klima eller økt havnivå, som alle kan påvirke enkeltinvesteringene.
«For et stort, langsiktig, globalt fond vil det ikke være noen steder å gjemme seg.»
Ikke primært nedsalg
Børsum understreker at målet om nullutslipp ikke er en ordre om å selge unna selskaper med store utslipp. I stedet er strategien primært å jobbe gjennom aktivt eierskap for å oppnå endringer.
– For å påvirke må vi faktisk være eiere, sier Børsum.
Børsum peker på produksjon av stål og sement som aktiviteter med store utslipp, men også «produkter vi trenger også i et lavutslippssamfunn».
Hovedstrategien mot nullutslipp er dermed dialog, eierstyring, rapportering og stemmegivning.
NBIM vil også vurdere å fremme klimaforslag, enten alene eller sammen med andre.
Kan selge de små
Likevel utelukker ikke Børsum at det også kan bli nødvendig med nedsalg. Han understreker at det ikke automatisk blir nedsalg hvis eierskapsarbeidet ikke fører frem, men det kan likevel bli nødvendig i enkeltselskap.
Dette er hva NBIM kaller «risikobaserte nedsalg» for å unngå selskaper uten bærekraftige forretningsmodeller, selskaper som neppe vil være lønnsomme i en ny, grønn fremtid.
Siden 2012 har NBIM foretatt mer enn 300 nedsalg, hvorav over halvparten er knyttet til klimaendringer.
Børsum varsler at nedsalg først og fremst vil være aktuelt for mindre selskaper. Om fondet solgte seg ned i store selskaper, ville det føre til for store avvik fra referanseindeksen, og Børsum understreker at Oljefondet er, og skal være, «ganske indeksnært».
Likevel er ambisjonen klar:
– Vi skal være ledende på ansvarlig forvaltning.
