I desember var de høye strømprisene hovedårsaken til at inflasjonen steg kraftig, til hele 5,3 prosent. Og hadde det ikke vært for strømstøtten versjon 1.0, der staten dekker 55 prosent av pris utover 70 øre/KWh, hadde inflasjonen steget til hele 6,0 prosent.
Bildet har nå snudd.
Når SSB om en drøy uke legger frem tallene for inflasjonen i januar, vil strømprisene være noe av det som trekker inflasjonen mest ned.
Nettoen ned 29 prosent
Gjennomsnittsprisen på strøm sank fra 177 øre/KWh til 141 øre/KWh i de største (og tettest befolkede) strømområdene, i praksis alt sør for Dovre (Region Vest ligger et par øre lavere).
Dette prisfallet alene er nok til å trekke KPI-veksten noe ned. Men i tillegg spiller to faktorer til inn, og gjør KPI-fallet fra strømprisene større.
Fra og med januar har strømstøtten økt til 80 prosent av alt utover 70 øre/KWh. Nettoprisen forbrukerne betaler utenom nettleie og avgifter, har dermed sunket med 29 prosent.
Ned 0,6 prosentpoeng?
Strøm inkludert nettleie og avgifter utgjør 3,1 prosent av kurven som bestemmer konsumprisindeksen. Om hele dette beløpet hadde falt med ca 30 prosent, ville dermed KPI-veksten blitt trukket ned med omtrent 1 prosentpoeng. Nettleien og avgiftene er imidlertid omtrent uendret fra desember til januar. Totalutgiften til strøm inkludert nettleie og avgifter har dermed falt med rundt 20 prosent.
Det tilsier at KPI-veksten trekkes ned med omtrent 0,6 prosentpoeng på grunn av billigere strøm i januar.
I tillegg dempes KPI-veksten av en tredje årsak: Den kraftige prisøkningen fra desember til januar for ett år siden er nå ute av tallene, som måler prisutvikling over de siste tolv måneder.
Fra desember 2020 til desember 2021 økte markedsprisen på strøm 8,8 ganger. Fra januar 2021 til januar 2022 var økningen på under tregangeren.
Men høyt prispress
Dette betyr ikke at inflasjonen var direkte lav i januar. Ved nyttår justeres mange avgifter, husleier og andre størrelser. Mange av disse er direkte indeksert med inflasjonen foregående år. I 2021 var årsveksten i KPI 3,5 prosent. Det betyr at mange av prisene i konsumkurven er løftet med omtrent det samme.
Gjennom høsten og vinteren har knapphet på en rekke råvarer også utenom strøm slått ut i økte kostnader. Matproduksjonen lider dobbelt, med både dyr strøm og dyr kunstgjødsel.
Rundt en tredjedel av bedriftene oppgir i ulike undersøkelser at de mangler arbeidskraft. De må derfor dels by opp lønningene for å få besatt sine stillinger og dels ty til andre produksjonsfaktorer for å holde produksjonen oppe. Dette vil også bidra til økte produktpriser.
Posisjoneringen foran årets lønnsoppgjør viser at arbeidstakerne forventer å få kompensert både for negativ reallønnsvekst i fjor og for den høye inflasjonen de forventer i år. Dette vil trolig bidra til å holde inflasjonen oppe der lavere strømpriser kan bidra til å trekke inflasjonen ned.
