Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank traff best på hva coronapandemien betydde for norsk økonomi og vinner Samfunnsøkonomenes prognosepris for det første pandemiåret, 2020.

Denne kåringen er annerledes enn tidligere år. I stedet for å vurdere prognosene analytikerne presenterte før året startet, har førsteamanuensis Genaro Succarat ved BI, som foretar rangeringen, satt siste frist for prognosene til 31. mai 2020. Det rangeringen viser er dermed «Hvem forutså effektene av pandemien best?».

Full BNP-sprekk

Allerede i første delkonkurranse, prognosen for veksten i fastlands-BNP i 2020, var det voldsom spredning.

De største pessimistene trodde BNP ville falle med 6-7 prosent. Jullum var alene om å tro på et fall under 4 prosent og traff svært godt med prognosen på minus 2,5 prosent. Fasit viste til slutt et fall på 2,3 prosent.

Danske Bank gjorde det, til gjengjeld, suverent dårligst på privat konsum, der Jullum trodde på et fall på bare 1,5 prosent. Her endte fasit på minus 6,6 prosent.

Gjennomgående endte 2020 bedre på de nesten alle områder enn de fleste trodde i mai.

Ting snudde i mai

Jullum mener det særlig var to forhold som bidro til at han traff godt på helhetsbildet for 2020:

– Hadde vi laget anslag en måned tidligere, ville alt sett mye svakere ut. Men mottiltakene, som ble annonsert i mars og april, roet finansmarkedene og reduserte frykten for en kredittkrise, og det ble tydelig frem til mai, sier Jullum.

Les også

– Renten opp neste år

BNP-vekst som ventet og smittetall under kontroll gjør at boligmarkedet presser frem tidligere renteheving, tror Frank Jullum.

– Dessuten hadde vi lettet litt opp, og så at husholdningene ikke hadde endret adferd permanent. Vi så på mobilitetsindekser og folks kortbruk at vareforbruket lå langt over året før. Det støttet hypotesen vår om at vi fikk en vridning i forbruket, men ikke et regelrett fall.

Jullum medgir at han også hadde flaks:

– I mai regnet vi ikke med så store smitterunder mot slutten av året, så vi hadde flaks med at prognosen likevel traff. Men nye smitterunder har gitt mindre og mindre utslag.

Sent, men godt

Handelbanken hadde nest beste prognoser. Det er oppsiktsvekkende, ettersom ingen stilte med eldre prognoser enn nettopp Handelsbanken. Der Danske Bank, Nordea Markets og NHO oppdaterte sine prognoser bare dager før fristen, hadde både Handelsbanken og SSB prognoser fra andre halvdel av april.

– Ferske prognoser er viktig i vanlige år, men var ekstra viktig i 2020, medgir Jullum. 2020 var et binær-år, med store utslag og ikke mye finjustering.

– Regner du deg for en hauk i norsk sammenheng?

– En veksthauk, da i så fall. Vi har vært med 16 ganger, men det måtte en pandemi til for at vi skulle vinne, ler Jullum.

– Grunnleggende mer optimistisk

– Samtidig har vi ligget stabilt i øverste halvdel, gjerne øverste tredjedel, over tid. Det er sjelden vi gjør det virkelig dårlig. Vi har nok hatt et grunnleggende mer optimistisk syn enn mange andre i mange år, mener Jullum.

– Det fikk vi svi for i 2008, da vi var for lite pessimistiske.

Les også

Olsen-banden kupper prognosene

Norges Bank har lagt de andre prognosemakerne solid bak seg. Minst treffsikre er prognosene fra Handelsbanken.

Danske Banks norske prognoser er et «one man-show», og det kan være en fordel, mener Jullum.

– Det er en fordel å sitte i Norge for å fange opp informasjon fra media, fra kunder og annen anekdotisk informasjon. Det bidrar til et godt bilde av hvor vi er i syklusen, mener han.

– Fordi jeg er alene, kan jeg snu meg rundt fortere. Men det er også en ulempe å være alene, for når du tar feil, så tar du ordentlig feil. 

Best over tid

Med 2020-seieren klatrer Jullum opp til toppen også på adelskalenderen, som beste samlet over de siste tre årene.

«Dette dokumenterer god prognosepresisjon over tid», mener Sucarrat, som viser til at Jullum også lengre tilbake har mange plasseringer nær toppen.

Les også

– Kan få kraftig rekyl i boligmarkedet i Oslo

– Det vi ser nå kan være en oppskrift på en kraftig rekyl i Oslo i 2021, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum. 

LO og sjeføkonom Roger Bjørnstad havner på tredje plass, og treffer dermed bedre enn konkurrenten NHO og Øystein Dørum for andre år på rad.

De tre tyngste institusjonene, SSB, Norges Bank og Finansdepartementet, traff midt på treet med 6., 7. og 8. plass. Norges Bank har gjennomgående gjort det bedre enn de to andre statlige de siste årene, og inntar derfor andreplass på adelskalenderen.