Etter strømprisbomben mot slutten av fjoråret, steg norsk inflasjon til 5,3 prosent i desember. Nesten alt av økningen i inflasjonen skyldtes strømprisene, og kjerneinflasjonen, hvor energipriser og avgifter er renset ut, var derfor langt lavere 1,8 prosent. Også dette var imidlertid en kraftig økning fra november, opp 0,5 prosentpoeng.
Torsdag publiserer SSB konsumpristallene for januar, og analytikerne tror inflasjonen vil synke klart.
Årsaken er at strømprisene har sunket nye, samtidig som strømstøtten er økt fra 55 til 80 prosent.
DNB Markets tror på et fall i KPI på hele 1,3 prosentpoeng, til 4,0 prosent. Nordea Markets og konsensus venter et fall til 4,2 prosent.
Over det verste
«Om vi ser fremover vil effekten av høye strømpriser på inflasjonen avta på grunn av basiseffekter og strømstøtten. Dette tilsier at inflasjonen vil synke og komme under 3 prosent i år», skriver Dane Cekov og Kjetil Olsen i en forhåndsomtale.
For kjerneinflasjonen betyr strømprisene null og niks på kort sikt. Nordea Markets tror på et marginalt fall fra desember, fra 1,8 til 1,7 prosent. Også Handelsbanken Capital Markets tror på et fall til 1,7 prosent, mens konsensuforventningen er uendrede 1,8 prosent.
Økt rentepress
Dette er imidlertid langt høyere kjerneinflasjon enn Norges Bank har lagt til grunn for sin plan om minst tre rentehevinger i år. Norges Bank venter en kjerneinflasjon på 1,0 prosent i januar.
«Dersom vi har noenlunde rett i dette, betyr det at avstanden til Norges Banks prognose har blitt ubehagelig stor. Det gir i så fall enda mer press oppover på rentene», advarer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Han understreker at alt over 1,5 prosent kjerneinflasjon vil øke dette presset, fordi det øker gapet mellom Norges Banks prognose og kjerneinflasjonen videre fra desember.
Dessuten; Det lille fallet i kjerneinflasjonen er forbigående, tror Nordea Markets. Utover året vil kjerneinflasjonen trolig havne klart over inflasjonsmålet på 2,0 prosent.
«Kjerneinflasjonen vil stige på grunn av høyere priser på importerte varer, høyere husleie (som øker når de justeres opp med fjorårets inflasjon) og høyere lønnsvekst på grunn av et strammere arbeidsmarked», varsler Cekov og Olsen.
Venter fire hevinger
De viser til at Norges Bank ved rentemøtet i januar var bekymret over faren for høyere hjemlig inflasjon på grunn av sprengt kapasitet og vedvarende globalt prispress.
«Vi tror at Norges Bank gjør rett i å være redd for dette», mener Nordea Markets-økonomene, som tror at høy kjerneinflasjon i januar kan gi enda raskere normalisering av styringsrenten.
Før rentemøtet i mars, der altså Norges Bank har signalisert at renten trolig skal opp, må sentralbanken også ta høyde for den høye oljeprisen, høyere internasjonale renter, langt sterkere boligprisvekst enn ventet og minst like sterk aktivitet i Norge som ventet.
«Samlet tilsier disse faktorene at Norges Bank hever renten fire ganger i år», konkluderer Olsen og Cekov.
De fire rentehevingene kommer trolig ved de fire hovedrentemøtene i år, mars, juni, september og desember.
