Etter ESBs rentemøte i forrige uke, har renteforventningene for eurosonen skutt i været. Nå er det priset inn to rentehevinger i løpet av 2022, opp fra omtrent en halv heving før møtet.
Utløsende for de økte renteforventningene var uttalelser fra ESB-sjef Christine Lagarde etter rentemøtet. Lagarde utelukker ikke lenger at ESB kan komme til å heve i år. Videre fortalte hun om «enstemmig bekymring» for inflasjonstallene, og at risikoen nå, for første gang i ESBs historie, nå var på oversiden av ESBs inflasjonsprognoser.
Endelig varslet hun langt på vei at ESB ved marsmøtet vil komme med betydelig oppjusterte rentesignaler.
Styringsrenten skal opp, men ikke så raskt som markedet priser inn, mener nå flere økonomianalytikere.
Renten endelig opp?
Kredittstrateg Ole Kjennerud i DNB Markets mener det viktige var at ESB har endret oppfatning om inflasjonsrisikoen både på kort og mellomlang sikt. Det bør tilsi en strammere pengepolitikk med både avsluttede verdipapirkjøp og høyere renter noen måneder senere. Selv om markedets prising bråsnudde, er ikke Kjennerud overbevist om at det vil skje mye i år, men:
«Kanskje klarer endelig ESB å få renten opp igjen», skriver han i en kommentar.
Ikke bare steg forventningene til styringsrenten. Italienske tiårs statsrenter steg med neten et halvt prosentpoeng fra mandag til mandag. Også tyske, franske og spanske tiårsrenter steg merkbart.
Flere vil heve
I forrige uke var det også bare en stemmes overvekt som stanset Bank of England fra å heve renten med 50 basispunkter.
ESBs nye signaler og Bank of Englands friske rentesyn gjør sjeføkonom Joachim Fels i Pimco skråsikker på at Fed slipper alenegang med sine rentehevinger. Samtidig minner han om at ESB ved tidligere forsøk på å få renten opp har måttet bråsnu av hensyn til finansmarkedene, som i 2008 og 2011.
Negative renter har vært upopulært også politisk. Derfor vil flere i ESB-ledelsen begjærlig gripe sjansen den høye inflasjonen gir til å kvitte seg med negative renter.
Fanget av guiding
Det er likevel ikke fritt frem for ESB-hevinger, understreker Fels. ESBs egen guiding tilsier at deler av verdipapirkjøpene vil fortsette minst ut året og «så lenge som nødvendig». Derfor må først guidingen endres og så kjøpene avsluttes, og signaler om dette kan komme i mars.
Men hvis ESB endrer for brått på sin guiding, vil troverdigheten rundt fremtidig guiding svekkes, advarer Fels.
I sum mener Fels at farene ved å stramme til for tidlig og for raskt er større enn fordelene.
Han viser til at å stramme til i pengepolitikken når økonomien er rammet av et tilbudssidesjokk, og samtidig sliter med lav etterspørsel, er feil svar.
Inflasjonsforventninger stupte
Å stramme til vil også undergrave ESBs erklærte mål om å forankre langsiktige inflasjonsforventninger nær 2 prosent.
«Femårige breakeven inflasjonsforventninger, som har ligget under målet det siste året, stupte som svar på ESBs haukaktige helomvending», skriver Fels.
Dessuten frykter Fels for reaksjonen i finansmarkedene ved en rask innstramming. Gjeldsnivået har økt kraftig under pandemien, og mange andre sentralbanker er i ferd med å stramme til. I eurosonen kan en rask innstramming gi nye store forskjeller mellom de ulike landenes statsobligasjoner og mellom landenes banker.
«Faren for selvoppfyllende “runs” mot statene og bankene forblir reell, særlig hvis ESB endrer til å bekjempe et reelt eller opplevd inflasjonsproblem», frykter han.
«Faren for enda flere politikktabber har økt betydelig.»
Danske Bank er blant økonomene som ligger tett på markedsprisingen. Men i stedet for to hevinger i år, venter Danske Bank en heving i desember 2022 og så en til i mars 2023.
Selv dette kan vise seg vanskelig, for veksten i eurosonen er klart synkende og sentimentmålingene svake.
