Etter det overraskende store fallet i norsk inflasjon i januar, kan det ligge an til at Teknisk beregningsutvalg (TBU) lander på et lavere inflasjonsanslag for 2022 enn de fleste til nå har ventet.
I så fall flyttes normalt også hele utfallsrommet for lønnsveksten også noe ned.
Til nå har ikke presset i arbeidsmarkedet fra i fjor sommer slått ut i tendenser til lønns- og prisspiral. «Tjenester hvor arbeidskraft dominerer» har ligget rundt 2,5–3,5 prosent prisvekst i mer enn ett år, uten tegn til tiltakende prisvekst.
I stedet er det varer, og særlig norskproduserte varer, som har trukket inflasjonen opp.
– Vil løfte inflasjonen
Men sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror dette vil endre seg.
– Det er ikke snakk om at vi vil få en lønns-pris–spiral som tar helt av, som i USA. Her hjemme er vi ikke i nærheten av sånne tall. Men dette er en mekanisme som vil løfte inflasjonen, venter han.
Og når lønnsveksten øker, som Olsen venter, vil det særlig løfte prisveksten på tjenestene.
– Når lønn stiger, er det primært gjennom tjenesteproduksjonen det trenger gjennom til inflasjonen.
Samtidig medgir Olsen at utgangspunktet ville vært et helt annet om prisveksten på tjenester allerede nå var høyere.
Ramme på 4 prosent?
Uansett venter Olsen en uvanlig høy norsk lønnsvekst i år.
– Vi tror at TBU på fredag legger frem et inflasjonsanslag på rundt 2,5 prosent. Det betyr at lønnsveksten i år, inkludert glidningen, blir 4 prosent eller høyere, sier han.
– Og det er mulig at selv lønnsrammen i oppgjøret ender på nær 4 prosent. Med et inflasjonsanslag på 2,5 prosent ville det gitt en forventet reallønnsvekst på 1,5 prosent, og der har vi ofte ligget.
Med en avtalt ramme på 4 prosent, og lokale tillegg og annen glidning på toppen, blir total lønnsvekst godt over, kanskje oppunder 5 prosent. I fjor endte total lønnsvekst 0,8 prosentpoeng over den avtalte rammen.
– Vi ser allerede tendensen til at det stramme arbeidsmarkedet tyter ut i høyere lønninger.
Krever kompensasjon
SSBs tall viser at gjennomsnittet i fjor fikk uendret reallønn, men i offentlig sektor tapte de ansatte 0,8 prosent kjøpekraft, og ble samtidig forbigått av de andre gruppene.
– Det gir spenninger før oppgjøret, og trekker i retning av høyere lønnsvekst.
Dermed ser Olsen flere faktorer, som alle trekker årets lønnsvekst opp:
– Det har aldri vært flere ledige stillinger i Norge og store grupper har tapt kjøpekraft og vil kreve kompensasjon for det og for at de har havnet bak de andre.
– Det har vel ikke vært tradisjon for at lønnsoppgjørene gir kompensasjon for fjorårets tapte kjøpekraft, på samme måte som man normalt ikke har gitt ekstra lav lønnsvekst fordi fjoråret ga sterk reallønnsvekst?
– Nei, det er mulig, men det blir en faktor som spiller inn i år. Når store grupper tapte kjøpekraft i fjor og vi har et stramt arbeidsmarked, er ikke en lønnsramme på 4 prosent veldig høyt, hvis TBU anslår at inflasjonen blir 2,5 prosent.
