2021 ble et år med store biologiske utfordringer for Bakkafrost, med ekstraordinær dødelighet på selskapets oppdrettsanlegg i Skottland. Det førte til at selskapet i tredje kvartal måtte ta ekstraordinære kostnader, og kutte i guidet slaktevolum.
Skuffelsen var dermed stor da Bakkafrost i desember måtte meddele at den biologiske situasjonen også fortsatte i fjerde kvartal, og selskapet varslet ekstraordinære kostnader på 175 millioner danske kroner, igjen relatert til Skottland.
Med dette i mente ventet analytikerkorpset at det færøyske oppdrettsselskapet ville levere et operasjonelt driftsresultat på 174 millioner kroner, ifølge Infront-konsensus.
Selv med forventninger om et svakt fjerde kvartal ble tirsdagens kvartalsrapport en stor skuffelse, som viste et operasjonelt driftsresultat på 120 millioner kroner.
Investorene på Oslo Børs reagerte umiddelbart med å sende Bakkafrost-aksjen ned fra start, og den handlet ned 9 prosent til 601 kroner tirsdag ettermiddag.
– Tallene var noe svakere enn vi ventet, drevet av de ekstraordinære kostnadene på Færøyene, sier sjømatanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets.
Færøyene trekker ned
At resultatet fra den skotske virksomheten ville bli svakt burde ikke komme som noen overraskelse. Derimot kunne selskapet også melde om ekstraordinære kostnader knyttet til virksomheten på Færøyene.
Under dagens kvartalspresentasjon uttalte konsernsjef Regin Jacobsen i Bakkafrost, at selskapet hadde 45 millioner danske kroner relatert til ekstraordinær dødelighet fra den færøyske oppdrettsvirksomheten. Årsaken er forsinkede avlusningsbåter før vintersesongen.
– Vi så ikke den komme, og det kunne godt vært kommunisert tydeligere, sier Aukner.
Sjømatanalytiker Bent Rølland i SEB sier at det en gang i blant må påregnes noe dødelighet knyttet til lakselus, også på Færøyene, og trekker frem covid-19-forsinkelser som årsak til at avlusningen kom sent i gang.
– Vi tipper at selskapet har valgt å destruere fisk med lusepåslag i desember og januar, som trolig ikke ville være i stand til å bli 5-6 kg og slakteklar til sommeren. Et tap på 45 millioner danske kroner bør utgjøre mellom 800.000 og 900.000 fisk. Det er ikke en vesentlig dødelighet, rundt 3 prosent. Samlet sett leverer Færøyene sterke tall for fjerde kvartal, sier Rølland.
Utfordrende i Skottland
– Tror du selskapet har kontroll på biologien nå, eller vil vi fortsette å se problemer fremover?
– Biologien på Færøyene anses å være god, ifølge selskapet, og vi er enige der. Biologien på vest-kysten av Skottland derimot, har de siste årene blitt mer krevende for mange av selskapene, også Bakkafrost.
Rølland forklarer at vannet om sommeren synes å bli varmere, noe som igjen øker risikoen for forekomster av gjelle-amøber og maneter utover høsten. Normalt er biologien tryggere om vinteren når vannet er kaldere, og han trekker frem at det er viktig å skaffe seg nok behandlingskapasitet mot gjelle-amøber om sommeren og høsten.
Bakkafrost opplyser at det har leid inn to ekstra brønnbåter for sommeren, samt at langsiktig plan er å skaffe tilgang til større smolt.
– Dette vil redusere tid i sjøen fra to til ett år, og vil dempe fremtidig biologisk risiko vesentlig, da det er det andre året i sjø som er kritisk. Denne langsiktige planen vil fremdeles ta noen år å implementere, sier SEB-analytikeren.
Bakkafrost venter fortsatt å slakte 103.000 tonn i 2022. Ifølge konsernsjef Jacobsen ventes det at det vil bli slaktet mest i andre halvår.
Bakkafrost
| (Mill. DKK.) | 4. kv./21 | 4. kv./20 |
| Driftsinntekter | 1.488 | 1.139 |
| Operasjonelt driftsresultat | 120 | 89 |
| Resultat etter skatt | −3 | −38 |
