Så langt har USA og EU holdt seg unna sanksjoner på russisk olje og gass, både når det gjelder eksport og betalinger.
Europa er svært avhengig av russisk energi, men landene kommer til å gjøre det de kan for å komme ut av denne avhengigheten så fort som mulig, mener analysesjef for råvarer i SEB Bjarne Schieldrop.
Tyskland har allerede satt godkjenningen av den ferdigstilte gassrørledningen Nord Stream 2 på vent. Søndag sa forbundskansler Olof Scholz at landet vil gå frem med planene om å bygge to terminaler for flytende naturgass (LNG) og øke kapasiteten i gassreservene, samtidig som satsningen på fornybare energikilder skal akselereres.
– EU har nå revurdert sitt syn på Russland, og det vil få store konsekvenser. Det blir mer opprustning, mer fornybart, nye LNG terminaler, og størst og hurtigst mulig reduksjon av energiavhengighet til Russland. Og når Tyskland først setter igang, så setter de igang, sier Schieldrop.
– Hvilke energikilder tror du de kommer til å satse hardest på?
– EU må nå fremskynde byggingen av sol og land- og havvind. Så må det bygges ut flere LNG-terminaler. Særlig må det bygges ut mer i Tyskland, som er det landet som er mest avhengig av gass fra Russland, sier Schieldrop.
Atomkraft på agendaen
Holdningene til atomkraft vil også endres, ifølge Schieldrop. Tyskland har siden Fukushima-ulykken faset ut kjernekraft som energikilde, og kan kun ha tre operative atomkraftverk.
Disse skal skal nå legges ned, men planene kan fort endres, mener han.
– Jeg anser det som sannsynlig at de kan utsette stengningen av de tre i drift, og hvis mulig, starte opp de tre som ble stengt i 2021.
Schieldrop tror atomkraft kommer til å være høyt på agendaen for EU, men påpeker at nettopp krigen i Ukraina vil være avgjørende.
– Nå har man drømt at det aldri skal bli militære konflikter i Europa igjen, men dette er nå selvsagt ute av vinduet. Kjernekraft er veldig bra, bortsett fra om det blir krig. Vi får se hvordan det går med Ukrainas fire atomkraftverk under krigen som nå pågår.
– Det vil sette en sterk føring på diskusjonene om kjernekraft i EU. I tiårene fremover så kommer krigsrisikoen i Europa generelt til å ligge langt høyere enn på mange tiår. Da er det mindre attraktivt å satse på kjernekraft.
Spår prisrekyl
I slutten av forrige uke mente Schieldrop at olje- og gassmarkedet priset inn en rask erobring fra de russiske styrkene. Dette har endret seg over helgen, mener han.
– Russland kommer uten tvil til å vinne denne krigen, men ikke så lett som de trodde. Det er helt klart at markedet på fredag priset inn at dette ville gå relativt raskt, og at man ikke ville tape altfor mye olje og gass.
Schieldrop tror olje- og gassprisen vil styrke seg på mandag, etter å ha falt litt tilbake mot slutten av forrige uke.
– Det er høy risiko for at olje- og gassrørledninger i Ukraina blir skadet i forbindelse med det som skjer og at det blir stopp i forsyningene. Sanksjonene ser også ut til å bli langt mer alvorlig enn antatt i slutten av forrige uke.
Han påpeker at usikkerheten fortsatt er stor, og at alle råvarer vil bli påvirket. Russland er en svært stor eksportør av olje, gass, kull, aluminium, stål og andre energi-intensive råvarer, og er i tillegg verdens største eksportør av hvete, som typisk sendes via Svartehavet. Ukraina er også store på hvete, som verdens femte største eksportør.
– Her blir det propp i systemet over hele linja av råvarer, sier Schieldrop avslutningsvis.
