Samtidig som FNs klimarapport fastslår klimaendringene som en stadig trussel, har krigen i Ukraina satt energiuavhengighet høyt på agendaen for landene i Europa.
Søndag sa den tyske forbundskansleren Olof Scholz at landet vil øke satsingen på fornybar energi, og mandag viser Reuters til et skriv fra Tyske myndigheter som viser konturene av at all elektrisitet i landet skal komme fra fornybar energi innen 2035.
Storbritannias næringsliv- og energiminister Kwasi Kwarteng uttalte mandag morgen at landet vil akselerere fornybarinvesteringene for å øke energisikkerheten, og for å redusere landets gassavhengighet.
Grønn rekyl
Fornybartungvektere som Vestas, Ørsted og Siemens Gamesa har i lys av rente- og inflasjonsfrykt hatt en svak periode på børs i år, men mandag rundt lunsjtider var de tre opp mellom 7 og 15 prosent. Siden onsdag forrige uke, da Russland gikk inn i Ukraina, er Vestas opp hele 29 prosent.
Dette kan være et tegn på at bunnen er nådd grønne aksjer, mener analysesjef Turner Holm i Clarksons Platou Securities.
– Jeg tror ingen hadde forventet en sånn rekyl i de aksjene. Det er et komplett skifte i sentimentet, sier han
Energikrise
Holm mener oppgangen i stor grad drives av et nytt syn på energisikkerhet. Med store investeringer i fornybar energi på trappene, er det bare et spørsmål om tid før mindre fornybarselskaper følger etter de større selskapene, tror han.
På Oslo Børs steg Edda Wind 7 prosent, mens Scatec og Cadeler var opp 6 og 5 prosent mandag ettermiddag.
– Vi ser ikke helt de samme bevegelsene i de mindre fornybarselskapene ennå. En del aksjer er opp, men ikke i samme liga som de store selskapene. Det gir mening, for i et usikkert marked satser man gjerne først på de store, sier han.
I Europa dekkes 40 prosent av energibehovet av gass og kull, hvor rundt 40 prosent av begge kommer fra Russland. I Tyskland står Russland for 55 prosent av gassforsyningene, mens tilsvarende tall for Europa er 40 prosent. Kullet som importeres kommer også i stor grad fra Russland.
– Dette er ikke bare en «luksussak» som handler om klima. Dette gjelder nasjonal sikkerhet, sier Holm.
To ting må skje
For at markedet virkelig skal snu for grønne aksjer, mener Holm allikevel at flere ting må på plass.
– Rentebanen kan ikke fortsette å stige og må begynne å reversere seg slik at vekstaksjer skal bli attraktive igjen. Vi ser i markedet i dag at forventningene til rentenivået har også begynt å falle litt tilbake
– Så må vi få konkrete tiltak fra myndighetene som akselerer det grønne skiftet. Hittil har det kun vært prat, men politikerne har vært tydelige på at fornybar energi er en åpenbar løsning til dagens situasjon, sier han.
Vanvittig vindauksjon
Det er ikke bare uroen i Europa som preger energimarkedene, påpeker Holm. Fredag ble havvindauksjonen utenfor New York og New Jersey avsluttet, og til sammen kom det inn bud på lisenser for 4,4 milliarder dollar.
– De store energiselskapene kaster penger etter havvind nå, sier Holm.
Blant selskapene som har blitt tildelt lisenser er Total, Shell og et rekke store Europeiske energiselskaper. Equinor var med i runden men var ikke blant vinnerne.
Auksjonen er USAs mest innbringende lisensrunde for energi til havs noen gang, inkludert olje- og gass-lisenser, og den slo den forrige havvindauksjonen i Massachusetts i 2018 med ti-gangeren.
Tildelingene på totalt 7 gigawatt (GW) er et steg på veien mot å ha en kapasitet på 30 GW i amerikansk farvann innen 2030, som trolig vil bli et av verdens største markeder for havvind. New York og New Jersey er blant de mest ambisiøse statene, med sine målsetninger på henholdsvis 9 og 7 GW innen 2035.
