«På et vis rammer konflikten verdensøkonomien på et relativt godt tidspunkt. Koronapandemien er på retur. Tilbakeholdt etterspørsel vender tilbake», skriver sjeføkonom Øystein Dørum i NHO om Ukraina-krisen.
Han viser i sitt «Økonomisk overblikk» til at hans globale vekstanslag for i år før Russlands invasjon i Ukraina var på 4,5 prosent. Dørum har ikke oppdatert disse anslagene, eller anslagene for norsk økonomi, fordi situasjonen fortsatt er helt uoversiktlig.
«Med relativt robust underliggende vekst, skal det trolig mer til for å trigge en nedtur», skriver han likevel.
Svak sanksjonseffekt
Dørum viser til sanksjonene mot Russland etter annekteringen av Krim i 2014, og tror at de sanksjonene som til nå er på plass kan ha ganske begrenset effekt.
– Hvis vi hadde hatt litt mer fullstendig oversikt over utviklingen i Ukraina og mellom Russland og Vesten, så er det ikke gitt at våre anslag ville vært veldig annerledes, sier han.
– Men de ville åpenbart vært lavere.
For russisk økonomi betydde 2014-sanksjonene lite, og for EU og Norge var effektene på grensen til bagatellmessige.
Etter 2014 har både Norge og EU mindre eksponering mot russisk økonomi.
– Motsatt ligger sanksjonene an til å bli tøffere denne gangen, og Ukraina er noe helt annet enn Krim.
Der det vil bli store utslag er i råvaremarkedene, særlig knyttet til hvete og gass, og i noen grad olje.
Bruker gassen?
– Den store potensielle bekymringen og usikkerhetsfaktoren er om vestlige land vil ty til boikott av råvarer og våpen, og dermed ramme seg selv på et ugunstig tidspunkt? Og tilsvarende om Russland vil bruke sitt gassvåpen og ramme seg selv på et tidspunkt når de sårt trenger eksportinntekter, sier Dørum.
– Da snakker vi om helt andre utslag, både på aktivitet og inflasjon. Og sentralbankene vil komme i et større dilemma, hvor de trolig ikke vil respondere på høyere prisvekst, men heller prøve å avverge en økonomisk krise.
– Hvem er mest tilbøyelig til å stanse gassen, Russland eller EU?
– Når det trues med atomvåpen, så spørs det om det hjelper uansett hva man møter det med, sukker Dørum, og understreker at dette ligger langt utenfor hva økonomisk analyse kan brukes til.
– Hvis Putin tror at han tvinger vestlige sanksjoner i kne med motsanksjoner, så håper jeg at han tar feil. Jeg tror det er mer sannsynlig at vestlige land, i fravær av militære virkemidler trapper opp sanksjoner til hensikten er nådd, sier Dørum.
– En kraftig økonomisk depresjon i Europa er bedre enn en fullskala-krig mellom Russland og NATO.
Stramt i Norge
For Norge venter Dørum en fastlandsvekst på 4 prosent i år og halvparten av dette i 2023.
Vinterens omicronrunde dempet stemningen i norske bedrifter, men er gjennomgående god.
Bedriftenes store bekymring er mangelen på arbeidskraft. Ifølge Dørum melder nå flertallet av bedriftene at de mangler kvalifisert arbeidskraft.
Dette vil trolig bidra til høyere inflasjon. Dørum forholder seg imidlertid til anslaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som i forrige uke anslo inflasjonen i år til 2,6 prosent.
