17 år gamle Erling Lorentzen blir bråvekket av flyalarm og kanondrønn over Smestad i Oslo. Han kan se tyske Ju 52-fly lavt over «Ragnarin», navnet på barndomshjemmet der han bodde i Husebyveien 6.
Tenåringen kunne høre skudd fra luftvernbatteriet rett ved farens kontor ved Smestaddammen. Norske soldater forsøkte å skyte ned de tyske flyene som var på vei mot Fornebu. Ut av vinduet ser Erling tyske soldater på motorsykler. De skulle tilintetgjøre det norske luftvernbatteriet, men blir beskutt av to nordmenn som forsøker et bakholdsangrep fra et av ishusene ved Smestaddammen. Det er 9. april 1940 og Tyskland okkuperer Norge – og barndomshjemmet til Erling Lorentzen. Historien er fortalt av motstandsmannen selv, og hentet fra biografien Vilje og Motstand, ført i pennen av Stig Arild Pettersen.
ANNO 1940: Under krigen ble «Ragnarin» okkupert av tyskerne og og omgjort til casino og offisersmesse for soldatene i Smestadleiren. Foto: Privat
ANNO 2022: Husebyveien 6 er på over 800 kvadratmeter, og nesten halvparten brukes i dag til næring. Magnus Poulsson har tegnet huset. Foto: Eivind Yggeseth
Nazist-casino
Krigen gjorde Lorentzen til en sentral motstandsmann, men denne historien skal ikke handle om motstandsmannen Erling Lorentzen, men om hjemmet hans. De seneste tiårene kjent for å være et kontor- og næringsbygg, men historisk har det vært et møtested for noen av de viktigste personene i Norge.
Erling Lorentzens far, skipsreder Øivind Lorentzen, var året før okkupasjonen blitt utnevnt til skipsfartsdirektør i regjeringen og ble sendt til London for å lede norsk skipsfart derfra, nærmere bestemt i Norwegian Shipping and Trade Mission, Nortraship.
Hjemme i Norge ble Erling, de fem andre søsknene og moren Ragna kastet på dør av tyske soldater. Tyskerne ble nok fascinert av det spesielle teglsteinshuset, og gjorde det om til samlingssted for soldatene i Smestadleiren. Det ble gjort om til casino og offisersmesse. Her hadde soldatene pauser, spiste, drakk og spilte om penger de neste fem årene. Såpass herjet soldatene at det var litt av en jobb å få barndomshjemmet i stand igjen i etterkant.
HADDE CASINO PÅ SMESTAD: Tyske soldater brukte barndomshjemmet til Erling Lorentzen som offisersmesse og casino. Her er tyske soldater på vakt på Ekeberg i Oslo. Foto: NTB
«Ragnarin»
Barndomshjemmet til Erling Lorentzen ble kalt – og heter fortsatt – «Ragnarin». Huset ble bygget i 1918, oppkalt etter Erling Lorentzens mor og skipsreder Øivind Lorentzens kone, Ragna. I 20 år ble det riktignok omtalt som «Huset Høyer», men det ble ikke møtt med glede av motstandsmannen Erling. Det skal vi komme tilbake til.
FIRBENT HJELPER: Erling Lorentzen med hundetransport utenfor Husebyveien 6 på 1950-tallet. Foto: Privat
Faren Øivind fikk ungdomsvenn og klassekamerat Magnus Poulsson til å tegne huset for over 100 år siden. Du drar kanskje kjensel på navnet? Poulsson tegnet senere Oslo rådhus og Bærum rådhus, samt en rekke villaer han fikk utmerkelser for – som Frederik Stangs gate 16 på Frogner, i dag ambassadørbolig for Tyskland. Han er også kjent for Telegrafbygningen i Oslo, som han i likhet med Oslo rådhus tegnet sammen med Arnstein Arneberg.
EKTEPAR I GAMLE DAGER: i 1953 giftet Erling Lorentzen seg med prinsesse Ragnhild. Her fra offentliggjøringen av forlovelsen. Foto: NTB
Før tyskerne kom og okkuperte både Norge og «Ragnarin», var det et populært møtested for fremtredende mennesker. Øivind Lorentzen var et stort navn innen shipping, som sin far skipsreder Hans Ludvig Lorentzen.
Familieselskapet Lorentzen & Co var pionerer i norsk linje- og motorskipsfart. I 1912 opprettet de linjefart mellom Norge og Sør-Amerika, et kontinent familien alltid har vært nært knyttet til, og da spesielt Brasil.
Øivind ble i 1938 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for å fremme Norges handel med Sør-Amerika. For innsatsen under krigen ble han utnevnt til kommandør med stjerne. Han var også sentral i omleggingen av norsk skipsfart fra damp til motor.
Etter krigen jobbet Øivind sammen med Erling Lorentzen og de andre sønnene for å få familierederiet på fote igjen. Mens «Ragnarin» var okkupert, bodde familien i Madserud allé 5 på Skøyen, og flyttet ikke tilbake til sitt hjem før høsten 1948. Huset ble i 1945 tatt over av den engelske hær, deretter styrker fra USA og til slutt den norske hær. Etter krigen hadde mange studenter problemer med å få seg tak over hodet, og Lorentzen åpnet også Husebyveien 6 for dem.
KONGELIG LOSJE: Kongefamilien var ofte på besøk i Husebyveien 6. Prinsesse Ragnhild bodde som regel her når hun var i Norge. Foto: Eivind Yggeseth
– Da familien flyttet tilbake til sitt hjem, åtte år etter at krigen startet, var det litt av en renovering som ventet etter fem år med tyske soldater, forteller Randi Færden.
Finansavisen har tatt turen til Husebyveien 6 for å få høre om historien til huset, av en av de få gjenlevende som kan fortelle. Randi Færden (75) jobbet tett på Lorentzen-familien i mange tiår.
KONGELIG DÅP: Erling Lorentzen var på plass ved dåpen av redningsskøyta «Prinsesse Ragnhild» på Bygdøy i 2019, halvannet år før han døde. Prinsesse Ragnhild gikk bort i 2012. Foto: NTB
Kongelig losje
Som sin far fikk også Erling Lorentzen en rekke medaljer for sin motstandskamp under krigen. Han samarbeidet blant annet med Gunnar Sønsteby. Erling var livvakt for kongefamilien fra den kom til kai i Oslo den 7. juni 1945. Det var som livvakt han fikk møte prinsesse Ragnhild han senere ble gift med.
På slutten av 1940-tallet fikk to medlemmer av Lorentzen-familien polio, blant annet Øivind Lorentzens datter. Barndomshjemmet «Ragnarin» ble brukt til møtevirksomhet for å få på plass kronprinsesse Märthas polioinstitutt, hvor Ragna Lorentzen var svært delaktig. Kronprinsesse Märtha var selv i møter om dette i Husebyveien 6, så sent som et par måneder før hun døde. Da sto blant annet skilpaddesuppe på menyen, står det i gjesteboken vi får titte i.
GJENSYNSGLEDE: Det første møtet mellom kronprins Olav og kronprinsesse Märtha etter adskillelsen i Norge i april 1940. Foto: NTB
Randi Færden var Erling Lorentzens høyre hånd siden 1960-tallet. Det er også hun som i over 40 år har holdt i driften av «Ragnarin», som i senere tid i hovedsak har fungert som et næringsbygg. Husebyveien 6 har vært kontor for Lorentzens aktiviteter utenfor Brasil, og har vært utleid til en rekke andre næringslivsaktører innen shipping, reklame og ikke minst klær.
Ørnulf Høyer og hans klesimperium Høyer holdt hus her i 20 år. Nå brukes huset blant annet som atelier og verksted for den norske skulptøren Kirsten Kokkin. Skulpturer av kongelige og andre står både i og utenfor huset.
Før det ble næringslokaler var dette et møtested for skipsredere, mange kongelige, som Kong Haakon, Olav og Harald. Og selvfølgelig deres ektefeller og søstrene til Harald, Astrid og Ragnhild – hvor sistnevnte skulle bli Erling Lorentzen store kjærlighet.
FN-TOPP: Her er Øivind Lorentzen (f.v.) og kona Ragna Lorentzen sammen med Trygve Lie, FNs første generalsekretær. Foto: Privat/Eivind Yggeseth
Randi Færden viser rommet hvor det store middagsbordet sto, og forteller at «Ragnarin» også har huset store navn som FNs første generalsekretær Trygve Lie, samfunns- og kulturforsker Eilert Sundt, kjente skuespillere, kunstnere og selvsagt motstandsfolk.
– Kjøkkenet var lite, det var det på den tiden, men middagsbordet var stort. Her sto det, sier Færden, og peker ut i et rom som i dag ikke har så mye igjen som minner om herskapelige middager.
CELEBRE GJESTER: Husebyveien 6 var møtested for både kongelig- og samfunnselite. Foto: Privat/Eivind Yggeseth
Hun viser frem den gamle gjesteboken som er full av kjente fjes og navnetrekk.
– Det var mange prominente gjester. Gjesteboken har mange store navn. De kongelige fikk en egen side de signerte på, mens alle andre måtte skrive på en side for seg. Det var utrolig mange selskaper her, ofte annenhver dag. Det var mye herskapelighet og et hus som også passet til det, forteller Færden.
Hun viser frem en rekke bilder av selskaper rundt det lange og usedvanlig brede middagsbordet.
KONGELIG BESØK: Kong Olav og datteren prinsesse Ragnhilds signaturerer i gjesteboken. Foto: Eivind Yggeseth
EN ANNEN SIDE: Alle som ikke var kongelige måtte skrive på en side for seg i gjesteboken. Foto: Eivind Yggeseth
– Her er Kong Olav og prinsesse Ingeborg av Danmark, her er Olav og Ragnhild. Her er Astrid og Erling, og her er Trygve Lie sammen med Ragna og Øivind. Og Gerd Nyquist, moren til Arild Nyquist.
Færden kan fortsette lenge.
– Fungerte det litt som en frimurerlosje, viktige beslutninger kan ha blitt tatt her?
– Ja, det var mange her som den gang hadde posisjoner og innflytelse. Du skal ikke se bort ifra at det fungerte som en slags «møteplass» med mange interessante samtaler – og god mat.
ORDENTLIG: Gjesteboken er ikke bare noe som er kjøpt i nærmeste papirhandel. Foto: Eivind Yggeseth
Fra barndomshjem til næringshus
Lorentzen-familiens tilknytning og forretningssamarbeid med Brasil strekker seg helt tilbake til 1890. Huset «Ragnarin» er fullt av tunge tremøbler med trevirke fra Brasil fra tidlig 1900-tall. Erling Lorentzen bosatte seg i Brasil med prinsesse Ragnhild etter at de giftet seg i Asker kirke i 1953.
– Som 22-åring dro jeg også til Brasil for å jobbe som hans sekretær fra 1969. Jeg ble der i åtte år. Erling hadde alltid mange store prosjekter, og mottoet var at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Men ikke alt ble like vellykket, sier Færden.
Øivind Lorentzen, som fikk «Ragnarin» bygget i 1918, døde 98 år gammel i 1980. Yngstesønnen Erling kjøpte huset ut av boet og bygget deler av det om til kontorer. Selskapet Norte Development Corporation ble opprettet, og skulle holde i driften av husets næringsdel. Randi Færden var og er daglig leder.
Huset ble benyttet av Erling Lorentzen til kontorarbeid når han var i Norge. Han brukte også huset som bolig sammen med prinsesse Ragnhild når de var i fedrelandet. Da Kong Olav døde, ble mange av Prinsesse Ragnhilds kongelige eiendeler flyttet fra Slottet og lagret i «Ragnarin».
«Huset Høyer»
Nå skal huset etter 104 år i Lorentzen-familien få nye eiere.
– Jeg har hele tiden holdt i driften av huset som daglig leder av firmaet, men nå selges huset, da ingen etterkommere vil ta over. Selskapet legges ned og jeg kan endelig bli pensjonist. Takket være pandemien, fikk Erling Lorentzen avsluttet sitt liv her. Han flyttet hjem det siste året av sitt liv (Lorentzen døde i mars 2021, red. anm.) Han var på kontoret i «Ragnarin» hver dag, forteller Færden.
Lorentzen sa også klart fra hva han synes om at Høyer, som leide huset i 20 år fra 1990-tallet, omdøpte «Ragnarin» til «Huset Høyer».
– Det ble ikke møtt med glede?
– Nei, det var ikke Erling så glad i, det var ikke riktig. Det skulle hete «Ragnarin». Det skulle være hans barndomshjem. Han fikk ordnet opp på en vennlig måte, sier Færden.
OMSTRIDT NAVNEBYTTE: Ørnulf Høyer leide lokaler i «Ragnarin» i 20 år, men omdøpte huset til «Huset Høyer» Det var lite populært i familien Lorentzen. Her fra 2010. Foto: Iván Kverme
I mars i fjor døde Erling Lorentzen etter et fall, i samme alder som sin far, 98 år gammel.
– De blir gamle i denne familien. Han fikk dø med skoene på, og det ble en fin avslutning i Norge, sier Færden.
– Hadde han selv noen ønsker om hva huset skulle brukes til?
– Han var veldig opptatt av Forsvaret og ville at huset skulle være til glede for veteraner fra internasjonale operasjoner, men han får ikke bestemme alt etter sin død, selv om han nok sikkert ville det.
– Hvem tror du overtar?
– Jeg håper det blir noen som vil ta godt vare på det. Det kan jo bli noen som vil bruke det til næring og bolig som i dag, sier Færden.
PENSJONERER SEG: Randi Færden (t.v.) pensjonerer seg i en alder av 75 år når Husebyveien 6 selges. Camilla Sem i Sem & Johnsen Eiendomsmegling står for salget. Foto: Eivind Yggeseth
Pakker sammen
I 40 år har hun sittet på et lite kontor i andre etasje i Husebyveien 6. Det er mye papir og ting og tang i forbindelse med oppryddingen som gjør at vi ikke får lov til å ta bilde av kontoret.
– Ikke filme! Ikke ta bilde! Du vil skjønne hvorfor, sier hun før hun viser det litt trange kontoret.
– Jeg holder på med ti tusen ting på en gang, masse gamle papirer, sier hun, men det er langt fra så kaotisk som hun skal ha det til.
– Jeg var i nylig i Brasil i fem uker og ryddet opp. Der var det blant annet lagret 30 kilo med faks sendt mellom Erling og meg. Han var glad i faks, også etter at e-posten kom. Og han ville ta vare på alt. Det er mange bilder og gamle brev... Jeg har grovsortert og finsortert, men man kan jo ikke ta vare på alt.
NÆRINGSDEL: Skulptør Kirsten Kokkin leier lokaler i Husebyveien 6 i dag. Foto: Eivind Yggeseth
Randi Færden viser oss de ulike rommene i huset, og det er mange av dem.
– Her er «Ghana-rommet». I en alder av 85 ville Erling Lorentzen starte et bioenergiprosjekt der, og opprettet en rekke arbeidsplasser. Dette var tidligere husets hovedsoverom, som han gjorde om til kontor i den forbindelse.
Randi Færden viser oss også et annet rom med et bord fult av kongelige gjenstander. Her er dåpsgaver, kongelig brevpapir, visittkort, selskapsvesker og en rekke pyntegjenstander fra Slottet og Skaugum. Huset har som nevnt fungert som et kongelig lager, nesten et museum.
Håper på 45 millioner
Det er Camilla Sem i Sem & Johnsen Eiendomsmegling som står for salget av Husebyveien 6.
SELGER: Camilla Sem er en av grunnleggerne av Sem & Johnsen Eiendomsmegling, og skal selge «Ragnarin». Foto: Eivind Yggeseth
– Jeg gleder med til å selge dette. Det kan bli en bruk som i dag, med en kombinasjon av næring og bolig, eller kanskje noen vil ha hele huset som bolig. Det er jo et veldig stort hus på 838 kvadratmeter og dermed en smal kjøpergruppe, samtidig er det flere i Norge som har så store eneboliger, og enda større, for den saks skyld, sier Sem.
– Hva blir prisen?
– Vi håper opp mot kanskje 45 millioner, men jeg vil se tilstandsrapporten først, da jeg vet det er en del omfattende oppussing og renovering som kreves, og deretter setter vi vår prisvurdering.
Færden forteller at man må legge millioner i oppussing, og tror prisen kanskje ikke bikker 40 millioner.
– Det er mye som må gjøres her. Dette kan jo også fungere som en typisk ambassadørbolig, foreslår hun.
– Det hadde jo passet bra med Brasil?
– Hehe, ja det kunne vært noe, humrer Færden før hun låser døren og drar avgårde.
