Ukraina trenger norske våpen

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 2. mars 2022.

De økonomiske sanksjonene mot Russland har åpenbart virket. Rubelen har stupt, aksjemarkedene har krakket og rentene er rett opp. Tiltakene er noe som vil ramme ethvert land hardt uavhengig av hvor god situasjonen var i utgangspunktet. Sannsynligvis har også de økonomiske sanksjonene vært mer effektive enn Vladimir Putin og hans stab kunne tenke seg på forhånd. De sliter. Men, og det er det store poenget, disse sanksjonene er ikke nok til å stoppe Russlands invasjon av Ukraina.

Ukraina trenger våpen. Det ser man på de daglige nyhetssendinger. Ukraina er underlegne når det gjelder våpen. Veldig mange land i verden har tatt konsekvensen av hva de ser, og har allerede nå sendt våpen til Ukraina. Norge nølte, men nå er det en våpenleveranse på vei til Ukraina. Problemet her i Norge er at vi siden 1959 har hatt et forbud, vedtatt i Stortinget, mot å levere krigsmateriell til krigførende parter eller land som er i ferd med å ende i krig.

Sanksjonene er ikke nok til å stoppe Russlands invasjon av Ukraina

Sett i ettertid har dette kanskje vært en fornuftig politikk fra norsk side. Men i den aktuelle situasjonen blir det nærmest meningsløst. Vi må levere våpen.

Les også

– Skal mer til for å trigge en nedtur

Når det først skulle komme en ny, stor krise, så var ikke tidspunktet det verste, mener NHO-sjeføkonom Øystein Dørum.

Særlig fordi Norge er en av verdens store produsenter av krigsmateriell. Det vi har er Kongsberg Gruppen, med en stor og internasjonalt anerkjent produksjon av høyteknologiske våpen. Norge (Nammo) produserer også mye av panservernraketten M72, som er et effektivt, enkelt våpen som ikke krever mye opplæring, i tillegg til mer avanserte systemer som ikke kan komme på plass så raskt som man kunne ønske seg.

Det Norge gjorde var å nøle. For noen dager siden sa vi at vi kun kunne selge eller gi bort B-materiell, altså ikke våpen eller ammunisjon. Det Norge ville gjøre var, snilt nok, å sende hjelmer og skuddsikre vester. I en startfase hørtes dette bra ut. Norge ville bidra på dette feltet (alt hjelper), men i en rå krigssituasjon var tiltaket uten noe annet enn symbolsk betydning.

Les også

Kortgiganter blokkerer russiske finansselskaper

Visa og Mastercard har også lovet å gi 2 millioner dollar hver til humanitær hjelp.

Økonomiske sanksjoner virker hvis de er omfattende og harde, gjelder mange og motparten er en åpen økonomi som Russland har hatt. Når man da på Stortinget blir enige om (alle unntatt partiet Rødt) at det var mulig og riktig (i strid med Stortingets vedtak i 1959) å sende krigsmateriell, har man kanskje en mulighet til å stoppe invasjonen av Ukraina før alt er tapt i Kyiv.

Litt tregt har det gått, men Norge har vært god til å delta i økonomiske sanksjoner, og kan nå bidra med våpen slik vi har levert til alle land i alle år. Hvorfor da ikke til Ukraina? Det filosofiske problemet er at Norge har produsert høyteknologiske våpen til land som ikke trenger dem, og når land virkelig trenger dem, som Ukraina, så nølte vi litt før vi sa ja.